Lavere beregning av formueskatt for næringseiendom utenfor storbyene
Regjeringen gjør endringer i verdsettelsen av næringseiendom utenfor storbyene, slik at de vil få lavere formueskatt.
Metoden for å beregne markedsverdien av næringseiendom treffer ikke godt nok, skriver Finansdepartementet i en pressemelding. Særlig overvurderes verdien av næringseiendommer i distriktene, viser en utredning fra NTNU Samfunnsforskning som Finansdepartementet har bestilt.
Eiere av næringseiendom har mulighet til å få nedsatt verdien ved å dokumentere en lavere markedsverdi enn den beregnede verdien (sikkerhetsventil). Svakheter ved metoden gjør at svært mange må dokumentere markedsverdien. Ved å øke kalkulasjonsrenten for næringseiendom utenfor storbyene, får mange eiendommer i distriktene lavere formuesverdi.
– Rapporten underbygger mye av det bedriftseiere har fortalt meg når jeg har vært på reise, nemlig at formuesverdien er satt for høyt på mange eiendommer. Vi gjør derfor nå endringer som demper de regionale forskjellene, og som gir lavere formuesskatt i distriktet, sier finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) i meldingen.
På kort sikt økes kalkulasjonsrenten for næringseiendom med 1 prosentenhet for eiendommer som er lokalisert utenfor storbyene. Ingen vil få økt formuesverdi som følge av endringen i beregningsmetode.
– Det er viktig at skattene er rettferdige og baseres på et riktig grunnlag. Endringen vil med dagens rentenivå tilsvare en reduksjon i formuesverdien på om lag 10 prosent, sier finansministeren.
På sikt vil det undersøkes om det er rom for å forbedre beregningsmetoden ytterligere.
Provenytapet anslås til om lag 450 millioner kroner påløpt, hvorav 270 millioner kroner bokføres i 2024.
Departementet legger opp til at endringen gis virkning fra og med inntektsåret 2024.
