- Staten bør ta kirkevedlikeholdet

Det kommer frem i en artikkel bestilt av Norsk Kulturminnefond på newswire.no.

I Norge er det hvert kirkesogn som har ansvaret for vedlikehold og istandsetting av kirkene. Pengene til opprustning får de fra kommunen.

– Kirkene er det mest verdifulle arvesølvet vi har, men de forfaller fordi det blir for stor oppgave for mange kommuner å holde dem i stand, sier direktør Simen Bjørgen i Norsk Kulturminnefond.

Årlig fordeler Kulturminnefondet i underkant av 60 millioner kroner til restaurering av verneverdige kulturminner i privat eie.

– I noen tilfeller har behovet for støtte vært så prekært at vi har gitt til kirker også, som da tårnet på Tretten kirke i Øyer måtte tas ned før det falt ned i hodet på menigheten, sier Bjørgen.

Staten har trådt til ved noen tilfeller. Røros kirke måtte stenge i 2008 på grunn av råteskader. Kommunen fikk tre millioner kroner til restaurering fra staten og tilbud om 72 millioner kroner i rentefritt lån. Det store lånet må likevel kommunen betale ned selv, skriver Newswire.

Mye ugjort

Etterslepet i kirkeoppussingen anslås til rundt ti milliarder kroner. Det går fra av en undersøkelse som KA (Kirkelig arbeidsgiver- og interesseorganisasjon) offentliggjør i slutten av oktober.

– Siden forrige undersøkelse for fire år siden har tilstanden til elektriske anlegg i norske kirker blitt bedre. For tak og tårn er den som for fire år siden, mens for veggene er tilstanden blitt dårligere, sier direktør Oddbjørn Sørmoen i KA.

Mer enn hver fjerde kirke har utilfredsstillende tilstand på ytterveggene, og mer enn hver femte kirke har dårlig eller mindre bra tilstand på tak og tårn. Mange av de slitne kirkene er fredet eller verneverdige.

Den eneste faste statlige støtten til oppussing av kirker, er den såkalte rentekompensasjonsordningen, som dukker opp som post i statsbudsjettet ved jevne mellomrom. Kommuner som tar opp lån til kirkeoppussing på minst 100 000 kroner kan søke om å få slippe å betale rentene. I fjor betalte staten 37,2 millioner kroner i rentekompensasjon, ifølge Husbanken.

Ordningen er ikke med i regjeringens budsjettforslag for 2015.

Stor oppgave

Sørmoen tror lokalsamfunnene er best egnet til å ta vare på egne kirker, men mener en mer spisset tildeling av midler fra staten vil sikre at kirker med høy kulturminneverdi ikke forfaller og går tapt.

– Direkte støtte vil være mer hensiktsmessig enn rentekompensasjon. Kommuners evne til å ta opp lån er et dårlig utgangspunkt. For eksempel ligger mange middelalderkirker i små kommuner der kulturminneverdien er svært stor i forhold til kommunens økonomi, sier Oddbjørn Sørmoen i KA.

54 kommuner står også på den såkalte Robek-lista, som betyr at økonomien er så dårlig at de må ha godkjenning fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet for å kunne ta opp lån.

– Norsk Kulturminnefond tar gjerne oppdraget med å fordele en eventuell direkte statlig støtte til kommuner med nedslitte kirker. Vi har erfaringen og apparatet som skal til, sier Simen Bjørgen.

Det er stor rift om potten fondet deler ut i dag. Bjørgen understreker at de er avhengig av å bli tilført friske midler på området for å kunne prioritere kirkene.