Ståle Rød tar et oppgjør med rådgiverne

- Skanska omsatte for 13,5 milliarder kroner i 2013. Vi kjøpte tjenester fra rådgivere og arkitekter for 500 millioner kroner i løpet av dette året, sa Rød som opplyste at Skanska er største leverandør til kommune-Norge blant entreprenørene – og nr. 5 alle bransjer sett under ett. Kjøpet av slike tjenester vil øke kraftig fremover.

- Selvsagt er det mange rådgivere som gjør en god jobb, men dessverre er det for mange feil i mange byggesaker. Vi har en forretningsmodell som krever godt samspill mellom ulike aktører – og vi har kompetanse og kapasitet til å gjennomføre de største og mest komplekse prosjektene, fortsatte han.

- Det er et generelt et høyt faglig nivå blant rådgiverne. Vi snakker om store og seriøse selskaper. Men det er for mange feil. Og til de prosjektadministrative rådgiverne – hva er deres reelle verdiskapning når de ikke tar sin del av risikoen, spurte han.

- Hos entreprenørene skal det være kun to nivå, men hva skjer over entreprenøren. Der kan det være mange ledd.

Mange utfordrende prosjekter

- Vi jobber med mange utfordrende prosjekter – og skal vi lykkes må vi stole på de beregninger og på de tegninger vi får fra arkitekter og rådgivere. Men dessverre er feilprosenten alt for høy. Vi har mange skrekkeksempler fra jernbanestrekninger på grunn av at grunnlaget er for dårlig. Vi har Bybanen i Bergen som er et fantastisk prosjekt, men det som leveres rådgiversiden er skrekkelig dårlig. Noen må ta ansvar. Vi bygger en terminalkai i Bodø som er en skandale og som blir forsinket i årevis. Rådgiverne må ta sin del av tabben, sa Rød.

- Men selvsagt har vi også mange prosjekter vi husker med glede – og hvor samarbeidet med arkitekter og rådgivere har vært meget godt. Her kan jeg nevne prosjekter som Clarion Hotel & Congress i Trondheim og Powerhouse Kjørbo.

- Mange svakheter med dagens modell

Han mener vi har et fragmentert landskap.

- Vi merker en suboptimalisering i verdikjeden, vi har en ubalansert risiko og et høyt konfliktnivå. Slik kan vi ikke fortsette, sa Rød.

- Fremtidens prosjekter er ofte store og komplekse. Vi møter flere funksjoner, interessenter og brukere. Det blir mer krevende leveranser i forhold til miljø og grønt – og urbaniseringen – integreringen i nåværende bybilde stille store krav. Vi må ikke glemme at vi har et samfunnsansvar, sa Rød.

- Fremtidens gjennomføringsmodeller vil ivareta livsløpsperspektivet på en ny måte. Jeg er overbevist om at entreprenørene må løftes høyere opp i de modellene vi må bruke. Vi må ha mer OPS og levetidsentrepriser. Vi må løfte oss fra samspillentrepriser, funksjonsbaserte totalentrepriser, beskrevet totalentrepriser og hoved/generalentrepriser, fremholdt Rød.

Rådgivernes rolle

- Rådgiverne må bidra til helhetstenkning til det beste for prosjektets livsløp. Rådgiverne må bidra til å optimalisere byggbarhet og det må bli bedre balanse mellom risiko og påslag for deres tjenester. Det må være et skille mellom konseptutvikling og prosjektutvikling.Og jeg ser for meg et mer internasjonalt rådgivermiljø, sa Rød som ønsker rådgivere og arkitekter integrert i prosjekt-teamene.

- Vi ønsker oss langsiktige og strategiske partnere på rådgivingssiden og vi ønsker at strategiske partnere identifiserer seg med og tenker helhet i prosjektene, sa Rød.