Enova svarer
Ved energirådgiver Stig Allan Stokvik ved Enova Svarer for næringsdrivende, gratis tel: 08049.
Spørsmål 1) Hvilke krav er satt i byggteknisk forskrift til vinduer og dører i yrkesbygg?
Svar: Ved oppføring av nytt yrkesbygg eller ved hovedombygging av eksisterende yrkesbygg er det i ny byggteknisk forskrift - TEK 10 - satt skjerpede krav til vinduer. Energikravene i forskrift kan oppfylles på to måter:
1) Energitiltak med mulighet for omfordeling innenfor transmisjonsvarmetap.
2) Energirammer med krav til totalt netto energibehov etter bygningskategori.
I tillegg må minstekravene oppfylles for begge modeller.
Tillatt omfordeling av energitiltak (1), skal dokumenteres ved å vise at varmetapstallet, som angir bygningens samlede spesifikke varmetap, ikke øker. Varmetapstall beregnes etter NS 3031.
Energitiltak:
- Andel vindu- og dørareal ≤ 20% av oppvarmet BRA.
- U-verdi glass/vindu/dør inkludert karm/ramme ≤ 1,2 W/(m2 K).
Energiramme:
- Krav til energiramme skal oppfylles ved kontrollberegninger etter reglene i NS 3031.
- Det skal benyttes soldata/strålingsfluks for standard referanseklima.
- For vindusorientering og eventuell helning benyttes reelle data for bygningen.
Minstekrav:
- U-verdi glass/vindu/dør inkludert karm/ramme ≤ 1,6 W/(m2 K).
- U-verdi for glass/vindu/dør inkludert karm/ramme multiplisert med andel vindu- og dørareal av bygningens oppvarmede BRA skal være mindre enn 0,24.
- Total solfaktor for glass/vindu (gt) skal være mindre enn 0,15 på solbelastet fasade, med mindre det kan dokumenteres at bygningen ikke har kjølebehov.
Spørsmål 2) Hvilke krav er satt i byggteknisk forskrift til vinduer og dører i boliger?
Svar: Ved oppføring av ny bolig eller ved hovedombygging av eksisterende bolig er det i ny byggteknisk forskrift - TEK 10 - satt skjerpede krav til vinduer og dører. Energikravene i forskrift kan oppfylles på to måter:
1) Energitiltak med mulighet for omfordeling innenfor transmisjonsvarmetap, infiltrasjonstap og ventilasjonstap.
2) Energirammer med krav til totalt netto energibehov etter bygningskategori.
I tillegg må minstekravene oppfylles for begge modeller.
Tillatt omfordeling av energitiltak (1), skal dokumenteres ved å vise at varmetapstallet, som angir bygningens samlede spesifikke varmetap, ikke øker. Varmetapstall beregnes etter NS 3031.
Energitiltak:
- Andel vindus- og dørareal ≤ 20% av oppvarmet BRA.
- U-verdi glass/vindu/dør inkludert karm/ramme ≤ 1,2 W/(m2 K).
Energiramme:
- Krav til energiramme skal oppfylles ved kontrollberegninger etter reglene i NS 3031.
- Det skal benyttes soldata/strålingsfluks for standard referanseklima.
- For vindusorientering og eventuell helning benyttes reelle data for bygningen.
Minstekrav:
- U-verdi glass/vindu/dør inkludert karm/ramme ≤ 1,6 W/(m2 K).
Spørsmål 3) Gjelder kravet til U-verdi for hvert enkelt vindu, eller er det gjennomsnittlig U-verdi for alle vinduer som gjelder?
Svar: Vinduets totale U-verdi er en arealveid middelverdi for hele vinduet basert på U-verdiene for de ulike komponentene. Total U-verdi er sammensatt av 3 bidrag:
- U-verdien for glassdelens senter, der det kan antas endimensjonal varmestrøm.
- U-verdien for karm/ramme, som avhenger av materialvalg og utforming.
- Y-verdien for kantsonen, som beskriver sekundært varmetap i kantsonen ved overgang glass/ramme ved to- og tredimensjonal varmestrøm, angitt som en varmegjennomgang pr. løpemeter kantsone, (W/m*K). Kantsonetapet er avhengig både av glasskonstruksjonen, avstandslisten i den forseglete ruten samt karm/ramme konstruksjon.
Krav til maks U-verdi (W/m2 K) i forskrifter gjeler gjennomsnittlig U-verdi for samlet areal av vinduer, dører og glassfelt i bygningen. U-verdi beregnes inkludert karm/ramme, sprosser, poster og losholter.
Dersom man benyttet energitiltak for å oppfylle krav i forskrift og noen vinduer eller dører har dårlige U-verdi enn 1,2, må resterende vinduer/dører ha tilsvarende bedre U-verdi.
Dokumentasjon av vinduers U-verdi gjøres ved måling i laboratorium i henhold til ulike standarder for dette.
Spørsmål 4) Hvordan finner vi gjennomsnittlig U-verdi for vinduer/dører i en bolig?
Svar: Her er et eksempel der vi forutsetter bruk av forskjellige typer dører og vinduer i en bolig.
Gjennomsnittlig U-verdi beregnes da slik:
(Antall x areal x U-verdi) summert for alle typer vindu/dør, delt på totalt areal for alle vinduer og dører.
Eksempel med forskjellige typer vindu/dør:
Gjennomsnittlig U-verdi i dette eksempel blir da:
(5 x 1,44 x 1,0) + (7 x 3,0 x 1,2) + (2 x 2,1 x 1,4)/(5 x 1,44) + (7 x 3,0) + (2 x 2,1) = 1,18 W/m2 K
Beregningen over viser at gjennomsnittlig U-verdi (1,18) i dette eksempel er innenfor krav til energitiltak i byggteknisk forskrift (TEK 10).
Spørsmål 5) Hvorfor kan det oppstå innvendig kondens på nyere vindusglass med god U-verdi?
Svar: Kondens på innvendig glassflate kan oppstå på kalde dager dersom vinduets innvendige glassflate blir for kald. Luften rundt vinduets innvendige glassflate blir nedkjølt så mye at relativ fuktig blir for høy, og den fuktige luften kondenserer på glasset. Problemet oppstår normalt på glassflaten inne langs rutekanten, særlig ved bunnkarm.
Årsaken til dette er at avstandslisten i de forseglete rutene består av en aluminiumprofil eller et kaldformet tynnplateprofil i stål. Disse materialene leder varme godt, slik at rutekanten blir en betydelig kuldebro. Sammen med kantvirkningen i selve rutehulrommet fører dette til betydelig større varmestrøm gjennom rutene helt ute ved ramme/karm.
De siste årene har vindusprodusentene tatt dette problemet til etterretning, og det er utviklet nye typer kantlister som isolerer bedre og som er basert på andre materialer og konstruksjoner. Problemet oppstår i størst grad på 2-lags glass, og vil normalt ikke være et problem på 3- lags glass.
