Solvik-Olsen vil ikke forskjellsbehandle Condotte-ansatte

Dette var hovedbudskapet fra samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen (Frp) da han måtte svare på spørsmål om manglende lønnsutbetalinger hos den nå oppsagte Follobane-entreprenøren Condotte.

Byggeindustrien meldte fredag om at lønnsutbetalingene til Condottes ansatte i Norge for februar, ikke var kommet på konto.

Tirsdag ettermiddag kunne dog Arbeidsmandsforbundet fortelle om at noen av de ansatte var i ferd med å få inn lønningene de hadde krav på.

Men det hindret ikke saken i å bli diskutert på Stortinget i onsdagens spørretime.

– Dersom Condotte ikke utbetaler lønn til de ansatte, melder oppbud eller går konkurs, vil statens lønnsgarantiordning kunne slå inn. Altså kan resultatet bli at den norske stat må utbetale lønn til de ansatte i et italienskeid selskap. Mener statsråden dette er god bruk av det offentliges midler? spurte Arbeiderpartiets transportpolitiske talsperson, Sverre Myrli i onsdagens spørretime på Stortinget.

- Arbeidstakere skal ikke bli skadelidende

Ketil Solvik-Olsen bekreftet at det har vært trøbbel med utbetalingene i forbindelse med februarlønningene til Condotte-ansatte i Norge.

– Det er tilfelle at det er en gruppe med mennesker som har problemer, og derfor er jeg glad for at vi har et velferdssystem i Norge som ivaretar de ansatte dersom de arbeidsgiver kommer i en likviditetskrise, melder oppbud og dermed ikke betaler lønn. Det er det som er poenget med lønnsgarantiordningen, nettopp sikre at arbeidstaker ikke blir skadelidende når arbeidsgiver får problemer, svarte Ketil Solvik-Olsen.

– Det er bra at som blir berørt har mulighet til å søke NAV om å sikre at pengene kommer. Jeg har også registrert at etter at spørsmålet ble levert inn, så virker det som at dette har løsnet på egenhånd, understreket Ketil Solvik-Olsen.

- Greit at staten plukker opp regningen?

Sverre Myrli pekte på at spørsmålet hans ikke gikk på lønnsgarantiordningen som ordning, men om statsråden syntes det var greit at staten - etter selv å ha kontrahert og senere sagt opp italienerne - også kan komme til å måtte betale lønningene til selskapet.

– Jeg har nå i mellomtida fått opplysninger fra Arbeidsmandsforbundet at i alle fall noen av de ansatte, men ikke alle, har fått lønn. Men det spesielle her er at staten på Follobanen valgte et italiensk eid selskap, så avslutter staten kontrakten med selskapet og enden på visa kan altså bli at staten må betale ut lønninger til et italiensk selskap. Synes samferdselsministeren at dette er greit? spurte Myrli på nytt.

Til det svarte Solvik-Olsen slik:

– Det er mange selskap som opererer i Norge med utenlandske eiere som vi skal være glade for kommer inn under de norske velferdsordningene, når de tross alt opererer i Norge. Mange av de store industribedriftene er delvis utenlandsk eid, og jeg ville ikke ønsket å ekskludere de selskapene fra verken ledighetstrygd, lønnsgarantiordning eller andre ting, sa Solvik-Olsen.

– Gjelder ikke de som sitter i Roma

Statsråden understreket samtidig at det er en forutsetning for lønnsgarantiordningen at arbeidsgiveravgift er betalt inn til den norske folketrygden.

– Dette kommer altså ikke til å gjelde den italienere som har sittet i Roma og prosjektert Follobanen. Dette gjelder de som har jobbet i tunnelen i Norge. Det kan altså like gjerne være nordmenn som italienere som er rammet. Det å gjøre en skjønnsmessig vurdering på at en nordmann, fordi han er ansatt i et italiensk selskap, ikke skal få være med i de ytelsene som det norske velferdssamfunnet skal ha, er en tilnærming jeg ikke ønsker vi skal ha, sa Solvik-Olsen.

Ap: Reiser bredere spørsmål om utenlandske i Norge

Sverre Myrli mener Condotte-saken har reist noen bredere spørsmål om utenlandske entreprenører i Norge.

– I og med at dette er et italienskeid selskap, reiser dette noen spørsmål rundt hva myndighetene og regjeringen vil med norsk bygg- og anleggsbransje. På andre områder vedtar vi jo målsettinger og regjeringen legger frem strategier og planer for å styrke opp under næringene. Nå må vi begynne å se på norsk bygg- og anleggsbransje som en viktig næring som det er viktig å støtte opp under. Derfor må vi lære av det vi nå har opplevd med flere utenlandske entreprenører på norske samferdselsprosjekter, sa Myrli.

Dro frem utenlandske eiere i Hurtigruten

– Jeg synes det er bra at Ap sier at vi må begynne å se på norsk byggenæring. Det har vi gjort i lang tid, og derfor er vi opptatt av å legge til rette for at norske entreprenører kan viktige kontrakter – ikke å reise til utlandet for å rekruttere utenlandske til Norge som min forgjenger Marit Arnstad gjorde. Politikken vi har ført har også gitt resultater, svarte Ketil Solvik-Olsen og viste til at stadig flere kontrakter vinnes av norske entreprenører.

– Når det gjelder utgangspunktet for spørsmålet til Myrli, vil jeg minne om at Hurtigruten er eid av 80 prosent utenlandske. Betyr det at de ansatte der heller ikke skulle vært med i lønnsgarantiordningen? Det ville vært en feil diskusjon å starte, slik som Myrli her legger opp til. Det anbefaler jeg ikke å følge videre, sa Solvik-Olsen.