Solvik-Olsen i ny bok: - Entreprenørbransjen virket frigjort - som kyr som slippes ut på våren etter en lang vinter

Solvik-Olsen bor for tiden i Alabama i USA, men har de siste dagene vært på en snarvisitt i hjemlandet for å lansere boken sin «På vei».

I boken skriver Ketil Solvik-Olsen om sitt politiske liv, sin tid som samferdselsminister og om hvordan han mener det norske budsjettsystemet la hindringer i veien for å bygge billigere og mer helhetlige prosjekter i veisektoren.

I boken «På vei» skriver han følgende om det etterhvert som ble inngangen til Nye Veier-satsingen:

«I opposisjon løftet vi frem behovet for bedre infrastruktur, men kritiserte samtidig både kostnadsveksten og den «stykkevis og delt»-tilnærmingen vi mente preget samferdselssektoren. Mye av dette handlet om politikk, ikke om manglende kompetanse i sektoren. Vi mente budsjettsystemet gjorde at man bygget en begrenset strekning av gangen, og endte opp med løsninger som ikke var optimale», skriver Solvik-Olsen i boken.

Mistet mulighet til å bruke entreprenørkompetanse

Jærbuen mener prosjektene var for detaljerte før de kom ut i markedet, slik at enhver endring førte til unødvendige kostnadsøkninger. Man mistet også muligheten til å bruke kompetansen hos entreprenørene.

«Det var også for mange ingeniører som passet på hverandre mens ting ble bygget, fremfor å la entreprenørene få litt armslag, med klare krav til sluttprodukt. Dette gjaldt spesielt veisektoren, men også jernbaneområdet», skriver Solvik-Olsen.

Han mener man risikerte å sløse bort milliarder av kroner dersom man ikke gikk i gang med reformer i forkant av ny nasjonal transportplan.

«I NTP 2014–23 var det få spor av reformer som ville gi mer effektiv utbygging av infrastruktur. Det kunne vi ikke akseptere. Vi måtte gjøre noe med kostnadsveksten i sektoren. Fortsatte vi ned de samme gamle sporene, ville vi risikere å sløse bort milliarder av skattebetalernes kroner. Det hastet å komme i gang, det hastet å finne løsninger. Vi ønsket iverksette reformen som kunne bli operative og legges til grunn i påfølgende NTP», skriver Solvik-Olsen.

– Vegvesenet ville beskytte skattebetalerne mot sugerør fra entreprenørene

Han legger ikke skjul på at han er fornøyd med hvordan utviklingen har vært innenfor veisektoren med Frp i regjering. Han mener også utviklingen i Statens vegvesen har vært positiv etter at Nye Veier ble etablert.

«I dag vet vi at veireformen var svært vellykket. Kontraktene til Statens vegvesen viser at de sparte rundt 1,5 milliarder kroner på sitt OPS-prosjekt utenfor Elverum! Det er ekstra stas at dette offentlig–privat samarbeid- prosjektet har fått internasjonal anerkjennelse. Vegvesenets egne ansatte sier at de høster mange positive erfaringer fra prosjektet, og at de vil ta med seg disse til nye oppdrag. Jeg synes det er oppsiktsvekkende at media knapt nevner slike positive ting med et ord, men i stedet gir villig av sin spalteplass hver gang en fra venstresiden vil snakke negativt om OPS – uten å være oppdatert på verken erfaringer eller fakta», skriver Solvik-Olsen.

Iver i entreprenørbransjen

I boken skriver han at de møtte motstand i arbeidet med å få på plass en veireform og i Vegvesenet mener han det satt mange gamle politiske føringer i veggene.

«Fra entreprenørbransjen var det derimot større iver. De virket rett og slett frigjort – som kyr som slippes ut på våren etter en lang vinter. Det var massevis av innspill og synpunkter. Det var åpenbart mye frustrasjon over hvordan prosjekter ble gjennomført. De luftet mange spennende tanker som jeg tenkte burde følges videre. På motsatt side møtte vi Vegvesenets folk, som ville beskytte skattebetalerne mot sugerør fra entreprenørene, som fryktet at det ville slurves i byggingen dersom man ikke fulgte nøye med, og som lojalt forholdt seg til en slags kørekkefølge, hvor man sikret litt aktivitet mange steder fremfor å konsentrere satsingen. Det satt mange gamle politiske føringer i veggene.

I arbeidet videre måtte vi klare å skille mellom hva som er systemfeil, og hva som er utfordringer i enkeltsaker. Jeg tror vi klarte det.»

Vurderte reform av Vegvesenet, landet på Nye Veier

Ifølge Ketil Solvik-Olsen var det ikke gitt at Nye Veier skulle etableres, selv om Frp lenge hadde hatt ønsker om å få stablet et eget veiselskap på beina.

Diskusjonene i departementet ble langvarige, og man diskuterte reformer i Vegvesenet opp mot etableringen av et eget veiselskap.

«Jeg var sterkt inspirert av Avinor-modellen, hvor et statlig selskap eier de fleste flyplassene i Norge, og har stor frihet i hvordan de prioriterer investeringer og driver virksomheten sin. Den politiske styringen skjer gjennom langsiktige målsettinger – et samfunnsoppdrag – men hvor det er minimalt med politisk inngripen i styrets beslutninger underveis. Avinors resultater har vært veldig bra. Det er en av få sektorer hvor infrastrukturen har minimalt med vedlikeholds- etterslep. Kundetilfredsheten er stor, og organisasjonen er ganske dynamisk, veldig profesjonell og kundeorientert. Og Avinor er selvfinansiert. Jeg hadde gleden av å tilbringe mye tid med både daværende styreleder og nåværende daglig leder i Avinor – jeg var imponert over hvor frem- tidsrettet og offensivt de jobbet. Jeg håpet vi kunne gjøre grep som ga veisektoren det samme handlingsrommet som Avinor hadde fått», skriver Solvik-Olsen.

Kunne skapt usikkerhet

Han mener en reform av hele Vegvesenet ville være tidkrevende og skape enormt med usikkerhet.

«Jeg fryktet også det ville kreve betydelige endringer i hele statens budsjettsystem, siden Vegvesenet er en etat, i motsetning til Avinor. Det ville ta evigheter. Det ville være risky business å snu opp ned på hele veisektoren når vi ikke hadde noen erfaring med om prinsippene som fungerte for Avinor, ville kunne omsettes i praksis for veisektoren. Jeg hadde ikke god nok følelse om hvordan ledelseskulturen faktisk ville endre seg i en slik reform», skriver han og skriver at det ble mye tankevirksomhet før man endelig kom i mål:

«Jeg, vi, grublet mye. Til slutt falt vi ned på at beste løsning var å etablere et veiselskap, inspirert av Avinor. For meg handlet det om å sikre fremdrift, akseptere at budsjettsystemene ikke kunne endres over natten, og tro på at det var lettere å få inn «Avinor»-tilnærmingen i en ny organisasjon enn å snu en eksisterende. Vi skulle selvsagt belyse sakene grundig, men vi kunne ikke drive med utredninger til alle ble enige. Når man spår om fremtiden, vil man aldri kunne få to streker under svarene på alle spørsmål.»

Stolt over resultatet

Han er stolt over resultatet og peker på at Nye Veier selv anslår at de har økt samfunnsnytten i sin portefølje med over 60 milliarder kroner.

«Smak på den summen. Litt over halvparten gjennom kostnadskutt, litt under halvparten gjennom økt nytteverdi som følge av at de har oppgradert veistandard i prosjektet. De bygger rett og slett bedre veier til en lavere kostnad. Uansett hvordan vi velger å finansiere veinettet vårt, så er det aller best om vi klarer få mer vei for pengene. Når vi samtidig vet at norske entreprenører nå vinner en større andel av prosjektene, og at den norske andelen av de sysselsatte er svært høy – ja, da vil jeg påstå at reformen er en suksess. Kanskje er det derfor du knapt hører opposisjonen snakke om den?»

Torsdag gjester Ketil Solvik-Olsen podkasten "Byggeplassen" der han vil snakke mer om boken og sin tid som samferdselsminister. Denne episoden vil bli publisert fredag.