Solhjell: Skogsbilveier et dilemma for naturmangfold
Skogsbilveier inn til gammelskog er et dilemma for vern av naturmangfoldet, sier miljøvernminister Bård Vegar Solhjell (SV).
Han innledet mandag på Trondheimskonferansen om biologisk mangfold, der subsidier av virksomhet som truer naturmangfoldet er ett viktig tema.
Miljøorganisasjoner har trukket fram tilskudd til skogsbilveier i vanskelig tilgjengelig terreng, ofte artsrik gammelskog, som et eksempel på miljøfiendtlige subsidier. Solhjell er langt på vei enig.
– Bygging av nye veier i gammelskog og urskog er isolert sett negativt for naturmangfoldet. Men de må veies opp mot andre hensyn. Vi trenger en oppgående skogsdrift. Men naturmangfoldet er støtte til slike veier er et paradoks, eller iallfall et dilemma, sier Solhjell til NTB.
Denne og andre tilskuddsordninger diskuteres jevnlig i budsjettsammenheng, sier han.
Økonomi og økolog
Den ukelange Trondheimskonferansen samler rundt 350 eksperter og forskere fra over 100 land.
Hovedtema på årets konferanse er verdien av såkalte økosystemtjenester, varer og tjenester naturen gir oss gratis, og som vi dermed tar for gitt. For eksempel insekters pollinering og natursystemers evne til å rense luft og vann, hindre erosjon og gi oss mat og medisiner.
– Økosystemtjenestene er verdt milliarder hvert år. Men de kommer ikke til syne verken i nasjonalregnskap eller bedriftsregnskap, sier Solhjell.
Verdien av naturmangfold
Det jobbes både internasjonalt og i Norge for å synliggjøre verdien av slike økosystemtjenester. Et offentlig utvalg skal i august legge fram en utredning som forsøker å beregne verdien av naturmangfoldet i Norge.
– Vi må ha mer kunnskap om disse verdiene. Ikke for å skape et marked, men for å få bedre forvaltning av naturmangfoldet, både lokalt og nasjonalt. Kostnadene ved å ødelegge økosystemer må med i beregningene når det skal tas beslutninger om for eksempel veiutbygginger. Og slike hensyn må komme inn tidlig i beslutningsprosessen, sier Solhjell.
Han varsler en handlingsplan for vern av biologisk mangfold i løpet av neste år.
Avtale om genressurser
Han varsler også at Norge vil godkjenne den internasjonale avtalen om genressurser i nær framtid.
– Etter planen skal Stortinget behandle ratifisering av avtalen 7. juni, sier Solhjell.
Den såkalte Nagoya-protokollen om deling av inntekter fra genressurser ble inngått på et møte i Japan i 2010, etter mange års harde forhandlinger.
Avtalen skal sikre at utviklingslandene får sin rettmessige del av inntektene fra genetiske ressurser i sine land, når vestlige selskaper bruker disse genressursene i for eksempel medisiner eller kosmetikk.
Tap av biologisk mangfold
Protokollen skal også styrke arbeidet for å bremse tapet av biologisk mangfold. Avtalen er karakterisert som den viktigste miljøprotokollen som er undertegnet siden Kyotoprotokollen i 1997.
Avtalen trer i kraft når den er ratifisert, det vil si formelt godkjent av nasjonalforsamlingene i minst 50 land. Til nå er den ratifisert av 17 land.
Indias miljø- og skogminister Jayanthi Natarajan, som også deltar på Trondheimskonferansen, oppfordret flest mulig land til å sette opp farten i ratifiseringsprosessen, slik at avtalen kan tre i kraft i løpet av 2014.
