Ihushi Development Center (IDC) ligger i Kisesa i Mwanza-regionen i Tanzania, og driveropplæring for kvinner og ungdom på idealistisk basis. Undervisningen er teoretisk og praktisk, og dekker spesielt engelskundervisning, det å bruke PC, sy klær og bygge møbler. Produktene som lages i undervisningen selges for å finansiere nye årskull. I tillegg satser senteret på å selge solenergiprodukter som lamper og mobilladere.
– De trenger strøm til belysning, et kjøleskap og fire datamaskiner. Selvforsynte solsystemer er en god løsning for små organisasjoner, sier Sundvall. Svenske Ingeniører Uten Grenser opprettet et prosjekt for å hjelpe senteret til å installere solkraft, og søkte etter frivillige.
– Det er viktig å få ut fornybar energi, og solkraft vokser veldig i Tanzania. Jeg har jobbet med solkraft tidligere, så jeg fikk systemansvaret, forteller Sundvall. Han har samarbeidet med to andre frivillige; John McMillen og Peter Backman som begge holder til i Stockholm.
Prosjektgruppe på tre
– Vi hadde ansvar for å planlegge prosjektet, skaffe sponsorer og gjennomføre det, forteller Sundvall. Etter et oppstartsmøte i Stockholm i fjor høst jobbet gruppen med å strukturere og planlegge prosjektet, og hadde jevnlige møter via Skype. I mars tok Sundvall tre ukers permisjon uten lønn fra jobben i Hjellnes Consult for å reise til Mwanza ved Viktoriasjøen. De andre to kom ned en og to uker senere.
– Alt var ferdig planlagt, så vi trodde det nesten bare var å reise ned for å kjøpe inn. Men det gikk ikke riktig som vi hadde tenkt oss, forteller Sundvall med et smil.
Dimensjonerte tre ganger
Blant annet var det ikke mulig å betale med Visa-kort, så det ble mange uttak i minibank og bekymringer om daglige maksbeløp ville holde til alt nødvendig utstyr. Og komponentene han hadde valgt ut, lot seg ikke oppdrive lokalt.
– Så den første uka måtte jeg planlegge og dimensjonere et nytt system, forteller Sundvall. Han ville ha et 24 volt-system fordi det er billigere og mer stabilt, og måtte bestille vekselretter og ladningsregulator fra Dar Es Salaam.
– Da vi fikk dem, var de feil. Så da måtte vi strukturere om systemet igjen, opplyser Sundvall. Til slutt endte senteret med et 12 V system med 800 Ah batterier. Systemet er selvregulerende, med MPPT (maximum power point tracking) for å sikre høy effekt. Ladningsregulatoren har spenningsgrenser for utladning og ladning av batteribanken slik at batteriene ikke degraderes. Toppeffekt i anlegget er 720 Wp.
Tydelig mål er viktig
Til tross for de praktiske utfordringene synes Sundvall prosjektet har vært både morsomt og lærerikt.
– Det viktigste i et prosjekt er å ha et mål. Man må innfinne seg i den faktiske situasjonen man er i, og så jobbe mot målet, understreker han. Lokalkunnskap er viktig, og prosjektgruppen hadde egen engelsktalende guide, Elias Ambrose, som også er elektriker.
– Han var det viktig for oss å ha med ham når vi skulle handle inn komponenter, for han visste hvilke butikkeiere som har greie på solenergi, poengterer Sundvall. Ambrose installerte anlegget sammen med sin forretningspartner.
– Det er utrolig viktig at det finnes kompetanse lokalt til å ta hånd om systemet når det er i drift, understreker Sundvall.
– Utviklende
Selve solkraftsystemet er ganske enkelt, og Sundvall sier det ikke krevde veldig mye jobb fra prosjektteamet. Den mest krevende oppgaven var å dimensjonere systemet, og det var også viktig å gjøre risikoanalyse.
– Man må jo være forberedt med en plan B om noe går galt, poengterer Sundvall, som konkluderer med at prosjektet absolutt er verdt innsatsen.
– Det er mye triveligere å møte og forstå innbyggere på denne måten, og få et bilde av hvordan de tenker. Vi må lære hvordan kulturen fungerer lokalt og tilpasse oss for å ha bra dialog med vår kontaktperson, sier Sundvall. Nå som prosjektet er ferdig, er det også viktig å dele erfaringer med frivillige i andre prosjekter Ingeniører Uten Grenser (IUG) har.
– Vi har skrevet en erfaringsrapport, blant annet med praktiske tips om hva vi har lært og hva man bør tenke på før man reiser, opplyser Sundvall.
– Givende
Det kan også hende de foreslår nye prosjekter for IUG.
– Da vi var der nede, så vi potensielle ingeniørprosjekter hele tiden, forteller Sundvall. Et eksempel er søppelsortering framfor deponering. Et annet er nattbelysning på veier og gangveier i Mwanza by, som har 3 millioner innbyggere.
– Det kunne man fikse med lyktestolper hvor solkraft er integrert. Mange ting er ganske lett å fikse om man har kunnskap og penger, poengterer Sundvall. Før prosjektgruppen reiste hjem, var de med på gudstjeneste og fortalte hva de hadde gjort i Kisesa. Forsamlingen kvitterte med jubel.
– Med felles innsats har vi bidratt til å forbedre det populære utdanningssenteret. Det føles veldig givende å få ta del i Kisesas utvikling og gjøre en innsats for fremtiden der, sier Sundvall.
