Brune, sultne og formerings-ivrige

Det er ikke slik at de kryper nordover, det er vår skyld at de kommer hit. Egg fraktes i blomsterjord og -potter, fra Portugal, Spania og sør Frankrike, hvor de har sin naturlige forekomst, til store deler av Europa. Og mens de er nyttedyr i de tørre opprinnelseslandene, blir de et problem hos oss.

– Brunsnegler er aktive om natten og avhengige av fuktig og mildt vær, forklarer Imme Dirks Eskeland. Hun er biolog med hovedoppgave i snegler, utdannet ved Universitetet i Bergen og miljørådgiver i Grønn Hverdag i Rogaland.

– Snegler er helt nødvendige i naturen. De spiser løv og planterester, og bryter ned plantedeler før mikrobene overtar. Vi trenger sneglene, de er viktige for jordstrukturen og den økologiske balansen generelt.

- Trenger vi alle?

– Nei, her hvor brunsneglene ikke har noen naturlige fiender, blir de et skadedyr, bekrefter eksperten.

Selvbefruktende og sultne
Vår og sommer spiser sneglene i tillegg til planterester og løv, det de kommer over av sommerblomster, grønnsaksplanter og stauder.

Favorittene er blader med tynn hud. Og som andre arter gjør husløse snegler alt de kan for at arten skal overleve. I land med hete og tørre somre dør så mange som 95 prosent av eggene før de blir kjønnsmodne snegler. Dette kompenseres ved en enorm fruktbarhet. Hver snegle kan legge opptil 400 egg, de er tvekjønnete og kan befrukte seg selv.

– I vårt ”perfekte” klima med jevnt regnfall vår og høst, og ingen tørke, har de optimale forhold.

Jo takk, hun kan få sagt det.

Imme Dirks Eskeland har også smakt på dem. Det var en treretters middag på en av Bergens bedre restauranter.

– Jeg nøyde meg med å spise en halv.

Har nådd Bodø
Når importerte egg er klekket, kryper snilene ut over. Dagene tilbringes på mørke, fuktige steder. Under blader, under steiner eller under paller i hagesentra. Når pallene blir flyttet fra et senter til et annet, følger sneglene med som nissen på lasset. Vi bidrar også til å flytte på dem ved å dumpe hageavfall nye steder. På sin vei nordover er sneglene kommet til Bodø, de er også på vei innover i landet. Eksperten er spent på å se hvor langt de vil nå.

– Noen stryker med om vinteren, men det ser ut som om de tåler kulden bedre enn vi trodde, forteller Imme.

Det er utrolig hva hun vet om snegler. For eksempel at det største antallet snegleegg som er funnet i en klynge i Norge er 65. I Polen er tilsvarende tall 185, mens det i Østerrike er 148.

– De bruker store resurser på å legge egg, etterpå kan kroppsvekten være halvert. Egentlig er det reproduksjon livene deres handler om. Etter eggleggingen dør de. Verken gamle snegler eller egg overlever vinteren. Men nyklekte og ungsnegler graver seg ned i løs jord, og ligger der til våren kommer.

Spiser hverandre
Fiendene er få her hos oss. Noen få fuglearter spiser unge individer. Men snilene produserer så mye slim, at både fugler og pinnsvin blir kvalt hvis de spiser de voksne. En nematode, en rundorm som finnes i Norge og som selges i plantesentra, spiser eggene. Det samme gjør løpebiller.

Blant annet derfor advarer biologen mot bruk av gift i hagen. Giften skiller nemlig ikke mellom snille og slemme hagegjester. Det er også mer vi må vite:

– Dreper du snegler, må du fjerne dem. De er kannibalistiske, spiser hverandre og blir tiltrukket av lukten av døde artsfrender. Lar du likene ligge risikerer du å få flere individ enn du opprinnelig hadde i hagen.

Les mer om snegler her