Slik vil Sanner og co løfte yrkesfagene i 2020
Tidligere og mer yrkesspesialisering, nye utdanningsprogrammer og større innflytelse fra næringslivet er oppskriften regjeringen har kommet fram til for å få flere til å velge og fullføre yrkesfag.
– Dagens yrkesfag har noen svakheter. Det ene er at elevene kommer for sent i gang med spesialisering, de får ikke nok kunnskap i faget før de skal ut i lære. Enkelte av utdanningsprogrammene er for vide, og elever i svært ulike fag må følge samme læreplaner fra første år. En del elever opplever at kompetansen de har, ikke er etterspurt, og sliter med å få læreplass eller jobb etter fullført utdanning, sa kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner for presse, lærere og elever ved yrkesfagskolen Kuben videregående skole i Oslo mandag formiddag.
Sanner presenterte her regjeringens plan for ny struktur på yrkesfag i den videregående skolen, som innføres i 2020. Dette, opplyser statsråden, er den største endringen i yrkesfagutdanningen siden Kunnskapsløftet i 2006.
Næringen mer involvert
Siden 2015 har regjeringen tatt imot innspill fra næringslivet i ni faglige råd og fem ekspertutvalg i tillegg til Utdanningsdirektoratets vurdering. Gjennom faglig råd for bygg- og anleggsteknikk har de store bransjeorganisasjonene som BNL og fagforeningene kommet med sine forslag, og Sanner sier til Byggeindustrien at bransjen også kommer til å fortsette å bidra til å utforme fagutdanningen.
– De faglige rådene har hatt stor innflytelse på de endringene som nå gjennomføres, og vi ønsker også at de skal ha innflytelse på innholdet i fagene fremover. Det mener jeg er helt nødvendig i en tid hvor arbeidslivet endrer seg med stor takt. Da må skole og arbeidsliv ha tett dialog, og arbeidslivet må også ha innvirkning på de yrkesfaglige studiene, sier han.
Statsråden forventer at byggenæringen blir en aktiv bidragsyter til byggteknikkfagene.
– Slik jeg kjenner bedriftene og næringslivet, ønsker de denne muligheten. Jeg tror ikke vi må be dem mange ganger, sier han.
Deler opp bygg- og anleggsteknikk
Hovedgrepene i den nye yrkesfagstrukturen går ut på å samle yrkesfagelever som har mer faglig til felles, tilpasse utdanningen etter arbeidslivets behov, sørge for mer yrkesspesialisering fra start, og sikre mer spesialisering i andreåret.
– Elevene skal lære mer om faget de skal jobbe med tidligere i utdanningsløpet. Hvis du vil bli tømrer, skal du lære mer om tømrerfaget og mindre av alt annet. Elever skal bruke mindre tid på fag de ikke trenger, sa Sanner da han presenterte planene.
Regjeringen utvider antall utdanningsprogrammer fra åtte til ti for å samle elever som har mer faglig innhold til felles. Bygg- og anleggsteknikk forblir som utdanningsprogram i den nye strukturen, men som en del av økte yrkesspesialiseringen i andreåret, deles opp byggteknikk i tømrerfaget og betong- og murerfaget.
– Den nye yrkesfagutdanningen vil gi elevene den kompetansen bedriftene og arbeidslivet trenger. Det vil styrke elevenes muligheter til å få læreplasser, og de med fagbrev vil få lettere jobb enn ufaglærte, sier Sanner.
Statsråden understreker at endret yrkesfagstruktur ikke er det eneste som gjøres for å bedre rekrutteringen til yrkesfagene, men at innføringen av et praktisk rettet håndverksfag i ungdomsskolen også er et virkemiddel regjeringen håper vil motivere flere til å søke seg til bygg- og anleggsteknikk, og ikke minst flere jenter.
Regjeringen styrker yrkesfag og fagskolene med over 70 millioner kroner i 2018, skriver Kunnskapsdepartementet i en pressemelding om den nye yrkesfagstrukturen.
Les mer om reformen i meldingen her.
