Materialoverganger er spesielt kritiske punkter når du skal sikre god tetting i et bygg. Generelt er det viktig at skjøte og tettemetoder for innvendig og utvendig lufttetting planlegges og beskrives godt. Man bør ha spesielt fokus på detaljløsninger i overganger.
- Detaljer på løsninger i overganger bør tegnes ut i stor målestokk, og vanskelige hjørneløsninger ved innsetting av vindu/dør bør skisseres i perspektiv, sier energirådgiver Stig Allan Stokvik i Enovas Svartjeneste Enova Svarer.
Gode tetteprodukter
Rekkefølgen i utførelsen for vanskelige overganger bør helst beskrives på tegning, og man må velge tetteprodukter med dokumentert bestandighet.
- Det er også viktig at man tilrettelegger for at både dampsperre og vindsperre kan føres kontinuerlig rundt hele bygningen - store formater reduserer antall skjøter, påpeker Stokvik.
Dampsperre i vegg og i nedforet himling etableres som inntrukket løsning slik at ikke skjult elektrisk anlegg perforerer tettesjikt.
De fleste dampsperrematerialer som benyttes har god lufttetthet. For at en dampsperre skal kunne tilfredsstille alle aktuelle tetthetskrav bør imidlertid luftgjennomgangstallet til selve materialet ikke overstige 0,002 m³/(m²hPa), se Byggforsk detaljblad 573.121 - Materialer til luft- og damptetting.
- Det er også viktig at dampsperrematerialer har tilstrekkelig tetthet mot diffusjon av vanndamp.
Detaljblad 573.430 fra byggforsk-serien, viser vanndampmotstand for noen materialer som kan benyttes som dampsperre.
Tykkelse på folie
Bygningsfolie med tykkelse 0,15 eller 0,2 mm er klart mest benyttet som dampsperre i trehus i Norge. Dette skyldes at produktet leveres i store formater, som gir få skjøter og dermed mindre risiko for utettheter. Plastfolien har god rivestyrke, er lett å bearbeide og forme i hjørner og skjøter. Gjennomsiktighet gjør det mulig å inspisere isolasjonen bak dampsperren.
- Når dampsperrematerialer med gode egenskaper er valgt, vil det være tettearbeid i forbindelse med gjennomføringer, skjøter og overganger som avgjør om dampsperresjiktet er tilstrekkelig lufttett, sier Stokvik.
Maks en fjerdedel
Dersom dampsperren monteres bak en innvendig utforing, unngår man at den kan perforeres av føringsrør fra elektrisk anlegg. Her anbefaler Sintef at varmemotstanden i isolasjonssjiktet på varm side av dampsperren maksimalt skal utgjøre en fjerdedel av den totale varmemotstanden i veggen.
- Slik kan man sikre at det ikke oppstår kondensproblemer. Ved mer isolering på varm side må man utrede det ved fukttekniske beregninger eller målinger, forteller Stokvik.
Det finnes også dampsperrer med variabel dampmotstand. Et eksempel er polyamidbasert folie som har selvregulerende dampmotstand. Slike folier fungerer ifølge Stokvik som dampsperre i tørr tilstand, men slipper gjennom fukt i fuktig tilstand. Folien blir dampåpen når relativ luftfuktighet i foliens omgivelser overstiger 70 prosent.
- Som eksempel kan dampsperrer med variabel dampmotstand benyttes på flate kompakte tak, der solvarme kan medføre at eventuell fukt presses nedover, og dampsperren kan slippe fukt ut i rommet under. Fuktsperrer med variabel dampmotstand kan ikke benyttes i rom eller bygg med høy fuktbelastning, som for eksempel svømmehaller, sier Stokvik.
Valg av vindsperre
God vindtetting er avgjørende for å hindre varmetap på grunn av luftlekkasjer, og for å hindre at vann trenger inn i konstruksjoner.
- Vindsperren er viktig både i byggetiden og etter at bygningen er tatt i bruk. Vindsperrer bør ha minst mulig dampmotstand for å kunne slippe ut fukt fra konstruksjonen, sier Stokvik.
I praksis er det skjøtene som er avgjørende for vindsperresjiktets lufttetthet. Samlet luftgjennomgang for en ferdig montert vindsperre, med normalt antall skjøter, må ikke være større enn 0,050 m3/(m2hPa). I passivhus er kravet til tetthet kraftig skjerpet og kravet til vindsperresjiktet vil her være at luftgjennomgangstallet ikke må overstige 0,01 m³/(m²hPa).
Lav vanndampmotstand
Vanndampmotstanden i vindsperresjiktet bør være så lav som mulig og ikke over 0,5 m (Sd-verdi).
Sd-verdien angir hvor tykt et stillestående luftlag må være for å ha samme diffusjonsmotstand som materialsjiktet. Lav vanndampmotstand er viktig for en rask uttørking av «byggfukt», og uttørking av fukt som eventuelt kommer inn i konstruksjonen på et senere tidspunkt.
- En del vindsperreprodukter har også evnen til å ta opp og lagre fukt midlertidig. Dette er en fordel for å kunne ta opp fuktighet i perioder med store fuktpåkjenninger, og gi fra seg fuktighet igjen i tørre perioder, forteller Stokvik.
En del rullprodukter og plater kan benyttes som kombinerte vindsperrer og dampåpne undertak. For å benytte en slik løsning er det svært viktig at undertaket er tilstrekkelig dampåpent, og en fordel at produktet har evne til å ta opp kondens.
- Gode løsninger og god tetting i overganger og skjøter, for både vindsperre og dampsperre, er svært avgjørende for at bygget skal ha god lufttetthet. Dette gjelder spesielt overganger ved vinduer og dører og for gjennomføringer i ytterkonstruksjoner.
Gode hjelpemidler
I dag er det en rekke gode hjelpemidler på markedet som kan forbedre og forenkle tettearbeidet. Dette gjelder spesielt for tetting i forbindelse med gjennomføringer og for reparasjoner av hull og rifter. Ulike typer teip, tettebånd og fugebånd står her sentralt.
- Der tetteproduktene er basert på klebing, er det avgjørende med dokumentasjon på at klebingen holder lenge mot aktuelle materialoverflater. For nye produkter skal det være gjennomført prøver som dokumenterer bestandighet over tid avhengig av underlag, monteringsbetingelser og miljøpåkjenninger.
Produkter som har Teknisk Godkjenning, og dokumenterte egenskaper på bestandighet er presentert på nettstedet www.sintefcertification.no
- Selv om klebing blir mer og mer aktuelt som tette- og skjøtemetode, bør klemming mellom plane flater fortsatt være hovedmetoden ved tettearbeid. Spesielt gjelder dette for dampsperre. For god tetting ved klemming, er det viktig å benytte klemlekter som er egnet. I tillegg er det viktig at man ikke har for stor avstand mellom hver spiker eller skrue, påpeker Stokvik.
Her er teipen god
Teipprodukter kan typisk benyttes til ekstra tetting av omleggingsskjøter, og til reparasjon av hull og rifter. De kan også benyttes til å feste vindsperre til karm og til tetting rundt gjennomføringer.
Fleksible tettebånd kan benyttes for vindusomramminger, piper og gjennomføringer, og mansjetter i ulike størrelser kan benyttes til å tette gjennomføringer.
- Fugemasse kan på sin side benyttes i fuger der man kan forvente større bevegelser. Lufttetting med fugemasse mot bunnfylling benyttes for eksempel i fuger mellom vegg og karm. I tilfeller der bruk av teip eller bunnfyllingslist ikke er aktuelt, og der løsningen ikke vil påvirkes av store bevegelser, kan en benytte ulike typer fugemasse som vindtetting, sier Stokvik.
For riktig bruk av elastisk fugemasse er det viktig at:
* Det kan dokumenteres god heft mot aktuelle materialeroverflater
* Fugemassen er skilt fra underlaget med bunnfyllingslist eller heftbrytende teip
* Fugen har korrekt utforming
Andre tette-alternativer
Andre alternativer for tetting er elastiske, ekspanderende fugebånd og fugeskum. Ved bruk av ekspanderende fugebånd, er det en absolutt forutsetning at produktenes egenskaper er tilfredsstillende dokumentert gjennom prøving, og for det formålet det skal benyttes til.
- Fugeskum som benyttes til tetting skal være beregnet for profesjonell bruk. Polyuretanskum er spesielt egnet når overflaten er ujevn. Fugebredden varierer og er hovedsakelig beregnet til tetting og isolering av fuger rundt vinduer og dører.
Fugeskum kan også benyttes til tetting av vanskelig tilgjengelige hulrom og sprekker der det er vanskelig å utføre tradisjonell isolering eller isolerende fuging.
Kritiske tettedetaljer
Utfordringene for å oppnå god tetthet i bygg vil variere fra bygg til bygg, og forskjellige typer konstruksjonsløsninger vil kreve forskjellig fokus på produkter, detaljer og utførelse.
Generelt er typiske kritiske tettedetaljer:
* Overganger mellom golv på grunn og yttervegg
* Overgang mot ringmurkrone
* Tetting rundt vinduer og dører
* Gjennomføringer for ventilasjon ol.
* Tetting rundt piper
* Mellombjelkelag
* Overgang til takkonstruksjon
Viktige og nyttige detaljblad fra byggforsk-serien;
522.355 - Etasjeskiller med trebjelkelag
523.255 - Bindingsverk av tre. Varmeisolering og tetting
523.701 - Innsetting av vindu i vegger av bindingsverk
525.101 - Isolerte skrå tretak med lufting mellom vindsperre og undertak
525.102 - Isolerte, skrå tretak med kombinert undertak og vindsperre
525.106 - Skrå tretak med kaldt loft
573.107 - Fugeskum
573.121 - Materialer til luft- og damptetting
573.430 - Materialdata for vanndamptransport
552.303 - Balansert ventilasjon i småhus
720.035 - Måling av bygningers lufttetthet
SINTEF har i samarbeid med andre aktører utarbeidet en rapport med tittel «Bygg tett». Rapporten kan studeres og lastes ned her; www.sintef.no – Publikasjoner – Bygg tett
