Slik komposterer du på 1-2-3

Myke og rynkete tomater, halvspiste brød med fryktinngytende grønne flekker og vasne middagsrester innerst i kjøleskapet. Du hiver det rett i matsøpla, eller hva? Og hva med hageavfall? Løv, kvister, rusk og rask er vel også fristende å kvitte seg med?

I så fall er du ikke alene. Hele 30 prosent av søpla vår er mat- og hageavfall, ifølge Fremtiden i våre hender.

Men søppelet ditt kan ha mer nytte enn du kanskje tror. Faktisk kan du ganske enkelt hjelpe både miljøet og lommeboken ved å kompostere avfallet istedenfor å kaste det.

– Du kan i prinsippet kompostere alt av organiske materialer gjennom hele året. Ved å kompostere mat- og hageavfall får du langt bedre og billigere gjødsel enn i butikken. I tillegg sparer du miljøet for en mye avfallstransport, sier Nina Berge i Oikos - Økologisk Norge.

Flere fordeler

Miljøfaglig leder Håkon Lindahl i Framtiden i våre hender ser også klare fordeler ved å produsere egen matjord istedenfor å kjøpe den på hagesentre.

– Du slipper å frakte jorda, og du unngår torv. Når torv graves opp for bruk i matjord, frigjøres det enorme mengder karbon som har vært lagret i tusenvis av år, forklarer han.

Nina Berge har holdt kurs om kompostering siden 1994, og holder foredrag under årets hagemesse.

– Kompostering er en helt naturlig prosess, og foregår i skogen hver dag. Avfall fra dyr og natur brytes ned og blir til jord. Den eneste forskjellen med hjemmekompostering, er at vi legger til rette for at prosessen går litt fortere, sier hun.

Slik går du fram

Berge forklarer at du kan skille mellom to kompostmetoder; varmkompost og kaldkompost.

– Matavfall bør kun komposters i varmkompost. Da trenger en lukket binge som er sikker mot mus og rotter. Den må også være godt nok isolert til å holde varmen gjennom vinteren, sier hun, og påpeker at temperaturen bør ligge på mellom 45-60 grader.

I tillegg anbefaler hun å strø og røre i kompostblanding.

– Du bør blande inn kompoststrø for å oppnå best mulig nedbryting. Strøet kan du kjøpe eller lage selv av kvister, bøss og småting fra hagen, sier hun, og legger til:

– Blandingen skal være passe fuktig og passe porøs. Det må også være luft til stede. Kjøp derfor et greip eller lignende, og rør litt hver gang du legger til noe nytt. Da går det av seg selv. Kompostbingen er som hagens mage. Den står der og fordøyer.

Komposter på 1-2-3
Mange snekrer egen kompostbeholder, men Berge anbefaler å kjøpe en svanemerket kompostbinge.

– Det er et trygt valg hvis du skal kompostere hele året. I tillegg er den billigere og varer ofte lenger enn de man lager selv, sier hun.

Beholderne kan kjøpes i flere hagebutikker. Ifølge Plantasjens nettsider kan du ta utgangspunkt i at en familie på fire kan ha binge som rommer rundt 200–400 liter.

Butikkjeden anbefaler nybegynnere å gå fram på følgende måte:

1. Start med å legge et lag greiner, kvister og grovt hageavfall i kompostbingen, slik at det kommer inn luft nedenfra. Deretter legger du et lag finere hageavfall og til slutt et lag med ferdig kompost eller jord. Nå kan du legge i ditt eget husholdningsavfall.
   
2. Finfordel alt av avfall og tilsett kompoststrø. Luft komposten med en kompostvender med jevne mellomrom, så holder du liv i den.
3. Etter 8–10 måneder har du perfekt kompostjord som kan brukes som gjødsel og plantejord.

Kaldkompost til hage
Hageavfall kan komposteres enkelt i en haug eller en åpen binge, og kalles kaldkompost.

– Det heter kaldkompost fordi det fryser om vinteren, sier Berge.

Hun sier det kan være lurt å dele inn beholderen for kaldkompost i en del for ferskt materiale og en del for avfall som ligger til modning.

– Kaldkompost bruker lenger tid på å brytes ned enn varmkompost. Det kan ta opp mot to år, avhengig av hva du komposterer. Løv og gress tar kort tid, mens tykke grener og andre grove materialer bruker lang tid, sier hun.

Berge sier alt hageavfall kan komposteres, men at det er viktig at det kommer luft til i komposteringsbingen.

På Hagemessen på Lillestrøm 21-23. april vil det være en rekke utstillere som tilbyr ulike kompostløsninger.