Skogbrann er en naturlig faktor i skogøkosystemet, men også en katastrofepreget hendelse med fare for liv og store økonomiske tap. Ved skogbrann er det ikke bare skog som brenner, men også menneskeskapte installasjoner som hyttefelt, boliger, høyspent- og lavspentmaster. Det er ofte skadene på skogen som fremheves, selv om samfunnsøkonomiske tap på bygninger og installasjoner kan være minst like store.
Flere trender i dag gjør at risikoen for skogbrann og medfølgende skader på menneskeskapte installasjoner øker. For det første er mengden av brensel i skogene sterkt økende som følge av en betydelig biomasse-akkumulasjon de siste tiårene. For det andre er strukturen i fordelingen av biomasse endret slik at faren for kronebrann er større. For det tredje, klimascenariet for Østlandet viser til høyere temperatur og lengere tørkeperioder noe som vil gi høyere skogbrannfare. Den store brannen i Sverige i 2014 kan være et forvarsel om hva vi har i vente. Med dette som bakgrunn kan man spørre seg hva kan vi gjøre for å forebygge skogbrann og medfølgende skader og økonomiske tap knyttet til bygninger og installasjoner.
Annonse
For å illustrere dette tar vi et eksempel fra storbrannen i Mykland i Aust-Agder 9.-15.juni 2008. I brannområdet lå Steane hyttefelt, plassert i et risikoområde for skogbrann - en furuskog med velutviklet bakkevegetasjon dominert av røsslyng. De to flybildene nedenfor viser en del av dette hyttefeltet før og etter brannen. Hyttene lå i et skogområde som ble totalt nedbrent, og 19 av hyttene ble totalskadd. I tillegg ble en del andre bygninger i området skadd, samt at det ble skader på lav- og høyspentmaster. Det økonomiske omfanget av skadene ble anslått til 20-40 millioner kroner. Skogbildet forut for brannen viser at hyttene ligger omgitt av tett furuskog som brytes opp av enkelte myrer. Mange hytteeiere vil ha slik gammel furuskog rundt hytta, - med lite innsyn og vakre trær. Problemet er at denne skogtypen etter lengre tørkeperiode er noe av det mest brannfarlige som finnes i norsk natur. (Innlegget fortsetter under bildet)
Flybilder over Steane hyttefelt før og etter skogbrannen i Mykland. Legg merke til den nesten heldekkende og tette skogen før brannen.
Det er mulig å redusere risikoen for slike skader på hytter og andre installasjoner. Ved skogbrann er topografi, værforhold og mengde og type brensel avgjørende faktorer. En begrensning av mengde brensel ved hogst er et enkelt forebyggende tiltak. Om skogen rundt Steane hyttefelt hadde vært regulert ned til en tetthet på 2-5 trær per dekar ville faren for kronebrann vært liten. Om man i tillegg hadde fjernet hogstavfall, samt hatt en minsteavstand fra hyttevegg til trær på 10-20 meter, ville risikoen vært ytterligere redusert. Langsiktige tiltak er også viktige. Ved å øke mengden av løvtrær og redusere mengden bartrær, samt å anlegge gressplen rundt hyttene reduseres risikoen. Bruken av forebyggende tiltak er kommet langt i andre deler av verden slik som USA og middelhavsregionen, men må tilpasses det enkelte lands vegetasjons- og naturtype.
Som antydet kan enkle inngrep og en bevisst skjøtsel av skog i hytte- og bolig-områder redusere risikoen for skader på bygninger og trussel mot liv og helse. Dersom man skal forebygge slike skader bør det avklares hvem som skal ha ansvaret det, om det skal være grunneier, utbygger, hytteeierne eller kommunen. I Norge har vi ikke noen tradisjon for slike forebyggende tiltak. Dette til tross for at mange hytte- og bolig-områder er lokalisert til brannfarlige skogområder, og at Norge er spesielt med sin spredte bebyggelse i skog. I dag finnes det ca. 420 000 hytter i Norge, hvorav mange er lokalisert til brannfarlige furuskogsområder. Eksempler på dette er de store hytteområdene i Trysil og Ringsaker hvor antallet er raskt økende.
