Skogeierne mener de har løsningen på «konsesjonsknuten»

Regjeringens forslag om å avvikle konsesjonsloven har vært ute ut på en bred høring. Forslaget møter motbør blant mange høringsinstanser.

- Loven består av mange ulike elementer som det kan argumenteres for isolert sett. For skogbruket som leverer råstoff til en hardt prøvet skogsindustri, er imidlertid innholdet i loven et problem som har betydning på nasjonaløkonomisk nivå, sier Gaute Nøkleholm, assisterende direktør i NORSKOG i en pressemelding.

Mandag den 26. januar legger det regjeringsoppnevnte utvalget Skog22 frem sine anbefalinger for Landbruks- og Matminister Sylvi Listhaug.

Nøkleholm frykter at loven kan velte mulighetene som presenteres for regjeringen på mandag

Han viser til utpregede hyttekommuner som ønsker å beholde konsesjonsloven begrunnet i behovet for boplikt for å sikre fast bosetting.

- Jordbruksinteressene kjemper hardt mot å fjerne loven. Denne delen av landbruket har et jordbruksoppgjør og et tollvern som i et helhetsperspektiv gir en viss kompensasjon for de skrankene som konsesjonsloven setter for produktiviteten. I tillegg har jordbruket mulighet for tilpasninger gjennom bortleie, noe som er årsaken til at produksjonen generelt er stabil eller økende til tross for en synkende andel bønder, hevder Nøkleholm.

Skogbruk forskjellig fra jordbruk

Skogbruket skiller seg fra jordbruket på vesentlige felter, skriver NORSKOG.

- Det er i beskjeden grad tilskudd til skogbruk og det er ikke tollvern. Samtidig er bortleie av skog i praksis umulig, siden skog drives i et hundreårsperspektiv, heter det i meldingen.

- Et lovverk som hemmer utviklingen i råvareleddet gir dermed det største utslaget videre i verdikjeden, og rammer samfunnsviktig produksjon, sier Nøkleholm.

Han legger til at verdikjeden er sterkt konkurranseutsatt og møter naboland i et kappløp om kundene som forutsetter like konkurransevilkår.

Tre juridiske hovedproblemer for skogen

Det er særlig prisregulering, boplikt, og eierform som trekkes frem av bransjeforeningen som et problem for skogbruket.

- Markedet tilpasser seg statens prisnivå og reduserer interessen for å legge skog ut for salg, og bidrar til at passive eiere holder på skogen. Det er langt på vei enighet i en samlet verdikjede om at dette er unødvendig hinder, sier Nøkleholm.

Videre hevder han at boplikten fører til at aktive skogeiere som ønsker å bygge en drivverdig enhet for profesjonell utøvelse kan ilegges boplikt ved kjøp av skog i en annen kommune. - Dette svekker dramatisk mulighetene for å effektivisere eiendomsstrukturen for en fremtidig verdikjede, sier han.

Det tredje konfliktpunktet i loven er kravet om personlig eierskap til skogeiendom. - Dette gir en betydelig skattemessig ulempe i forhold til aksjeselskap, og er årsaken til at NORSKOG ønsker åpning for eierskap i selskapsform for å heve investeringsevnen i næringen, sier Nøkleholm.

Han mener NORSKOG har forslaget som kan løse denne floken.

NORSKOG sitt forslag

- Det er mulig å fjerne disse tre hindrene uten å oppheve konsesjonsloven ved å sette et skille mellom jord- og skogbrukseiendom ut fra en modell der andel dyrket jord av totalt produktivt eiendomsareal settes ved eksempelvis 10 prosent. En eiendom med både jord og skog, der jordbruksdelen er under 10 prosent av produktivt areal, skal etter "NORSKOG-modellen" regnes som skogeiendom og unntas fra bestemmelsene om prisregulering og boplikt.

- På denne måten tar man hensyn til utfordringene i de ulike næringene. Eiendommer blir kategorisert og underlagt justeringer som målretter bruken av konsesjonsloven mot formålet om samfunnsnytte. Skogeiendom med noen titalls dekar jord sorteres da som skogeiendom og gis mulighet for små tilpasninger som kan løse dagens utfordringer. Skogeiendommene bør da ikke underlegges konsesjonslovens priskontroll og boplikt, slik at passive eiere av skog lettere velger å selge skogen til aktive utøvere, mener Nøkleholm.