Skog 22 – en strategi for fremtiden?

Regjeringen har nedsatt et utvalg, Skog 22, som skal utarbeide en helhetlig strategi for verdikjeden knyttet til skogbruket. Utvalget er bredt sammensatt av aktører fra næringen, forskning, interesseorganisasjoner, og myndighetene.

Forarbeidene til SKOG 22 ble igangsatt av forrige regjering, noe som underbygger en tverrpolitisk enighet om satsing på skognæringen. Strategien skal bidra til å realisere verdiskapingspotensialet i skogsektoren og sikre utvikling av en mer bærekraftig økonomi, i følge landbruks- og matminister Sylvi Listhaug.

Skognæringen er basert på fornybare ressurser og Listhaug har ved flere anledninger understreket behovet for å videreforedle nasjonale råvarer før de går ut av landet. Listhaug utrykker sterk tro på en omstilling slik at videreforedlingsgraden i Norge økes. For og lykkes må konkurransekraften bedres vesentlig i de ulike delene av verdikjeden. Myndighetsbestemte rammebetingelser innenfor transport, skatt, avgifter, innovasjon, FoU og ikke minst kompetanse, må utvikles. Det er også helt avgjørende at Regjeringen fører en næringspolitikk og en miljø – og klimapolitikk som fremmer bruk av fornybare ressurser. Treindustrien har som resten av skognæringen meget store forventninger til gjennomføring av løftene i Regjeringsplattformen.

Skognæringen er sammensatt av et mangfold av ulike interesser. En grunnleggende forutsetning for å utvikle konkurransekraften i næringen er at alle ledd i verdikjeden evner å samle seg rundt omforente budskap knyttet til ulike rammebetingelser. Etter nedleggelsen av Tofte har organisasjoner som representerer både arbeidsgiversiden, arbeidstaker- og skogeierorganisasjonene samlet seg om nettopp et felles næringspolitisk budskap. Organisasjonene har utarbeidet forslag til tiltak gjennom bred involvering av bedrifter, skogeiere og arbeidstakere som er aktører i verdikjeden. Bedriftene er de fremste aktørene til å vite hvor skoen trykker. Skal et offentlig nedsatt utvalg lykkes med å komme frem til en næringsstrategi, er det avgjørende å lytte til næringsaktørenes anbefaling.

Enigheten i verdikjeden er det beste utgangspunkt for at SKOG 22 prosessen kommer frem til en bærekraftig strategi som utvikler nødvendig konkurranseevne. Listhaug peker på at næringen selv har et betydelig ansvar, og må ta grep om kostnadsreduksjoner, økt produktivitet og for å tiltrekke seg kapital for nødvendig omstilling og nyinvesteringer. I et land der fastlandsindustrien sliter med følgene av todelingen av økonomien, vil ikke produktivitetsforbedringer og kostnadsreduksjoner alene skape nødvendig konkurranseevne. Industrialisering og produktutvikling for å møte markedsbehovene er helt avgjørende for å bedre konkurranseevnen. Til dette trenges det kapital. Og for å tiltrekke seg kapital, er man avhengig av myndighetsbestemte rammebetingelser som gjør at kapitalen finner det attraktivt å investere i treindustrien og skognæringen. Stabil og effektiv råvaretilgang er påkrevd for en industri som forholder seg til et marked preget av sterk konkurranse. Myndighetene må bidra til å bedre eiendomsstrukturen i skogbruket. Videre har næringen vesentlige konkurranseulemper knyttet til samferdsel, og industrien mangler økonomiske muskler for produktutvikling. Kompetanse er også svært viktig tema for å bedre konkurranseevnen og for at byggemarkedet skal kunne øke bruken av fornybare ressurser. Det offentlige virkemiddelapparatet må stimulere til næringsutvikling basert på fornybare ressurser gjennom å legge premisser.

Listhaug lover å følge opp gode forslag som krever politiske løsninger. Treindustrien er meget positiv til dette, og forventer at SKOG22 utvalgets anbefalinger blir fulgt opp. Også om tiltakene som skulle foreslås går på tvers av sittende regjerings partiprogram. Treindustrien forventer at man allerede i statsbudsjettet for 2015 følger opp føringene i Regjeringsplattformen.