Skimming og misbruk av dieselkort i stort omfang

Byggeindustrien skrev i februar i år om at Øst politidistrikt gikk ut på Facebook og advarte mot innbrudd i firmabiler og skimming av bensinkort.

– En kjent hypotese er at man bruker informasjonen på kortene til å fylle opp tusenlitere, dunker som tar 1.000 liter, som man deretter kjører rundt med og selger videre til andre, sa politioverbetjent Jan Kevin Brunvoll, som er næringslivskontakt i politidistriktet, den gang.

I dette tilfellet har det ikke vært innbrudd i firmabiler, men derimot en «utro tjener» som har skaffet drivstoffkortene. Vedkommende hadde en rolle som ansatt i de to firmaene, og benyttet der sjansen til å kopiere kortene og i tillegg notere pin-kode og annen nødvendig informasjon som førte til at både han og andre kunne fylle drivstoff på firmaets regning. To andre personer har henholdsvis videreformidlet drivstoffkortene og brukt dem til å fylle, både på vegne av seg selv og andre.

De tre ble først dømt i Romerike og Glåmdal tingrett i mars 2023, men anket til Eidsivating lagmannsrett, og 18. mars i år falt dommen der.

Store tap – gikk konkurs

Det ene firmaet, som hadde rundt 40 lastebiler og 70-80 sjåfører, fikk noen av sine kort misbrukt i over to år før forholdet ble oppdaget. Tapene var store.

– Som følge av det omfattende bedrageriet måtte firmaet begjære oppbud i juni 2019, heter det i dommen fra Eidsivating lagmannsrett.

Konkursboet anslo at 4,5 millioner kroner var tapt, men det har i etterkant vært noe tvil om enkelte av fyllingene likevel kan ha vært reelle. Derfor har retten justert ned tapsanslaget til 4,2 millioner kroner. Det andre firmaet ble utsatt for bedrageri over en kortere periode, og deres tap er beregnet til rett i overkant av 120.000 kroner.

Byggeindustrien har vært i kontakt med advokaten som var bostyrer i firmaet som gikk konkurs, advokat Andreas Hegg i Alta. Han bekrefter at det ble et oppbud og at det er gjennomført konkursbehandling i selskapet.

– Hva tenker du om at konkursboet nå har krav på erstatning, så lenge etterpå? Hva skjer med disse pengene?

– De pengene vil gå til å dekke kreditorenes krav i tråd med dekningslovens prinsipper i henhold til prioritet. De vil komme kreditorene til gode, sier han.

Hegg har ingen kommentarer til dommen utover dette.

Slik gikk de fram

Den ene av de tre domfelte – «A», fikk tak i kortene. Han brukte noen av dem selv, men overlot også noen til andre, blant annet til den ene med-domfelte, «B», som ikke brukte dem selv, men formidlet dem videre til tredjemann, «C».

«C» har erkjent straffeskyld, og hans bidrag til bedrageriet er også godt dokumentert gjennom blant annet videoer, kvitteringer og en stor dieseltank som ble funnet hjemme hos ham. Han har selv anslått at han fylte rundt 270.000 liter diesel fra september 2016 og fram til han ble pågrepet i mars 2019. I retten oppga han at han brukte rundt halvparten av dieselen selv. Avtalen han hadde med «B» var at han bare skulle bruke det enkelte drivstoffkort én gang, og fylle 300 liter, men han innrømmet i retten at han noen ganger fylte flere ganger. «C» betalte seks kroner literen til «B» basert på 300 liter per kort, altså 1.800 kroner.

Som snekker brukte «C» dieselen både på egne og ansattes biler, forklarte han.

Hjemme hos «B», som ikke har erkjent å ha tatt del i bedrageriet, fant politiet notater i en almanakk som er tatt inn blant bevisene mot ham. Mannen har notert inntekter på rundt 235.000 kroner, og i almanakken har han oppført det litauiske ordet for «bil» på tidspunkter og runde summer i norske kroner som ifølge påtalemyndigheten korresponderer godt med når det har blitt fylt diesel. Politiet har i tillegg spanet på en overlevering, etter tips fra et privat selskap som var ute etter de samme personene i forbindelse med salg av tobakk. «B» forklarte i retten at det som stod i almanakken hadde med noe helt annet å gjøre, men ble ikke trodd.

Sistemann, «A», har ifølge lagmannsretten gjennom sin rolle i det hele lagt til rette for bedrageriet og må derfor svare for hele beløpet som de to transportfirmaene har tapt. I skjerpende retning trekker retten fram at da han etter hvert begynte i nok et transportfirma, før han ble arrestert, kopierte han også et av bensinkortene derfra.

Inndragning og erstatning

Dommen i Eidsivating lagmannsrett inkluderer flere forhold enn «bare» drivstoffkort-bedrageriet, og i tillegg til fengselsstraffer er alle de tre mennene dømt til både inndragning av overskuddet de er beregnet å ha fått og til å betale erstatning til de to skadelidte bedriftene.

Lagmannsretten har bestemt at inndragningssummen skal gå til å betale erstatning, slik at de berørte firmaene har prioritet framfor statskassen. En av de domfelte får inndratt 1,4 millioner kroner, mens en av de andre får inndratt 2,7 millioner kroner.

Byggeindustrien tok kontakt med de domfeltes forsvarere før påske, med spørsmål om de ønsker å kommentere dommen. To av dem ønsker ikke å kommentere, mens den siste foreløpig ikke har svart.