Skanska-sjef opprørt over Fagarbeideren-avsløringer

Gjennom flere saker har VG de siste dagene avdekket at bemanningsselskapet Fagarbeideren AS har utnyttet flere av sine arbeidere og unnlatt å betale ut lønn de har krav på.

Selskapet er ifølge VGs avsløringer blitt driftet av en mann som er dømt til mange års fengsel. Han er også fratatt retten til å drive næringsvirksomhet for resten av livet, men mannen kunne operere i det skjulte etter at han hadde skiftet navn.

Det har også kommet frem at Fagarbeideren AS har gjort jobber for flere store norske entreprenører på større byggeprosjekter. Selskapet ble i forrige uke slått konkurs.

Skanska benyttet blant annet Fagarbeiderens tjenester en kort periode på byggingen av politiets nye beredskapssenter (PNB). Her skal de ansatte ha fått lønn for jobben som ble utført, men Skanska valgte likevel å avslutte samarbeidet med selskapet tidlig i høst.

Skanskas konsernsjef i Norge, Ståle Rød er opprørt over det som har kommet frem gjennom VGs artikler. Han mener saken er et varsko til seriøsitetsarbeidet.

– Slik skal vi ikke ha det. Folk skal behandles skikkelig og med respekt og de skal ha lønn henhold til avtaler og regelverk. Selv om denne historien er spesiell, ved at det ser ut som en straffedømt konkursrytter som har byttet navn har spilt en sentral rolle, så er den et varsko til vårt eget seriøsitetsarbeid. Vi har fått gode systemer som fanger opp svært mye, men det står og faller på menneskelige vurderinger til syvende og sist, sier Ståle Rød.

Han vil i tillegg utfordre regjeringen.

– Lovreglene hindrer oss i dag å kontrollere løpende at selskap som Fagarbeideren faktisk utbetaler lønn til sine arbeidere. En slik hjemmel må på plass. I dag hjelper personvernbestemmelsene kjeltringene og ikke arbeidstakeren, legger Rød til.

– Fulgte nøye med på selskapet
Til Byggeindustrien opplyser kommunikasjonsdirektør Audun Lågøyr i Skanska at den bedrageridømte mannen ikke har hatt noen formell rolle i forbindelse med Fagarbeiderens tilknytning til PNB-prosjektet.

– Mannen har ikke jobbet på prosjektet, men har signert en HMS-erklæring på vegne av de ansatte i Fagarbeideren, opplyser Lågøyr.

Lågøyr presiserer at Fagarbeideren ble oppført på Skanskas «OBS-liste» umiddelbart etter at kontakt ble inngått i august i år, fordi det var et nyopprettet selskap.

– Skanska fulgte nøye med selskapet, i tråd med rutinene i prosjektet. Det var i desember at politiet gjorde oss klar over at det var en bedrageridømt, som hadde skiftet navn, som også hadde jobbet i Fagarbeideren, sier han.

– De ansatte i Fagarbeideren har fått betalingen de har krav på, men vi oppdaget blant annet at det var utestående restanser til skatt og avgift. Blant annet derfor avviklet vi selv samarbeidet med Fagarbeideren AS lenge før det ble kjent at det jobber en bedrageridømt i selskapet, forteller Lågøyr.

Har tydeliggjort innleieregler
Han sier at det er et svært strengt kontrollregime i utbyggingen av det nye beredskapssenteret.

– Sammen med byggherren har vi et utvidet samarbeid med både Skatteetaten og politiet i prosjektet. De strenge rutinene har medvirket til at vi avsluttet kontrakten med Fagarbeideren lenge før historien om den bedrageridømte medarbeideren ble kjent, sier han.

Lågøyr peker på at utgangpunktet var et ganske nyetablert selskap med en helt blank skatteattest.

– De var registrert i StartBANK, og registreringene var ok. Skanska valgte å inngå en avtale, men å gjennomføre en svært tett oppfølging, noe som etter hvert også medførte at vi valgte å avslutte samarbeidet, sier kommunikasjonsdirektøren.

Han sier at de ved dette tilfellet likevel ikke fulgte alle de interne rutinene som er etablert i Skanska.

– Vi har strenge interne rutiner på hvilke bemanningsselskaper vi samarbeider med. Først og fremst ønsker vi å benytte egne fagarbeidere. Om dette ikke er mulig benytter vi muligheten til innleie fra andre produksjonsbedrifter, gjennom lokale EBA-avtaler. Dersom vi likevel må leie inn personell, så skal vi bruke selskap vi har faste rammeavtaler med. Bruk av innleiefirma ut over dette skal godkjennes av ansvarlig konserndirektør. I denne saken er ikke alle rutiner fulgt, påpeker Lågøyr overfor Byggeindustrien. Han sier de derfor nå ytterligere har tydeliggjort rutinene på dette feltet.

Han mener denne saken illustrerer svakheter i lovgivningen.

– Det er fortsatt svært vanskelig å spore konkursryttere, og personvernhensyn er vektet så tungt at vi ikke får vite om en leverandør har utbetalt lønn til sine ansatte, kun at den ansatte er innmeldt i a-meldingen, legger Lågøyr til.

– Jeg blir kvalm
Braathen Landskapsentreprenør AS benyttet også arbeidere fra Fagarbeideren i en periode tidligere i år. Administrerende direktør og styreleder Tom Borthen i Braathen Landskapsentreprenør sier til Byggeindustrien at dette er en tragisk sak.

– Jeg blir kvalm over at noen utnytter mennesker på en slik måte, og ikke minst at konkursryttere kan starte opp og opp igjen og skifte navn uten at det blir fanget opp. Det er flott at VG og Fair Play Bygg har fått fokus på selskapet og derigjennom fått alt opp i dagen, sier Borthen i en kommentar til Byggeindustrien.

Han forteller at selskapet ble tatt inn i en tid det var vanskelig å få fatt i arbeidskraft.

– Vi leier til tider arbeidere for å ta topper, i tillegg til våre 170 fast ansatte. Våre prosjektledere og anleggsledere bruker noen få firmaer vi har brukt i årevis, men til tider er det vanskelig å få tak i arbeidskraft. I dette tilfellet var det en anleggsleder og prosjektleder hos oss som kontaktet et bemanningsfirma, som igjen videreformidlet til Fagarbeideren. De jobbet for oss i to til tre måneder og de tilpasset heller/stein, plantet og raket, legger han til.

– Fikk dere noen indikasjoner på at noe var galt?

– Vi begynte å få veldig mange fakturaer med feil, fakturaer som skulle til andre, kreditnotaer som henviste til fakturaer vi ikke hadde fått, og i samme moment tok Fair Play Bygg kontakt med oss, sier han.

Borthen forteller at de ikke har endret sine rutiner i etterkant av denne hendelsen.

– Vi har ikke endret rutinene. De mener jeg, slik jeg ser det, er fulgt. Vi har ba om alt av dokumentasjon vi har i våre rutiner og som samsvarer med påseplikten. Det viser seg blant annet at arbeidsavtalene vi fikk kopi av var falske, og at det finnes to eksemplarer av dem. En som sendes oss som skal leie, og en som er med den ansatte. At eier/leder har skiftet navn slik at man ikke fanger opp historikken hans er vel også noe man fra myndighetenes side må finne en bedre løsning på, mener Borthen.

Han understreker at han har arbeiderenes store medlidenhet.

– Jeg håper at alle får det de har krav på, og ikke minst at de finner en arbeidsplass som følger norske lover, regler og som behandler mennesker skikkelig, sier Borthen.

– Jeg visste ikke hvor ille det var
Byggeindustrien har forsøkt å komme i kontakt med daglig leder og eier av Fagarbeideren AS, Jan Ove Sævareid, men han har ikke besvart våre henvendelser.

Til VG uttalte han i forbindelse med konkursåpningen i Fagarbeideren at han ikke kjente til hvor ille det var fatt i selskapet.

– Jeg må bare beklage. Alt det som har skjedd, er forferdelig trist. Jeg visste ikke hvor ille det var fatt før i november, uttalte Jan Ove Sævareid til avisen etter rettsmøtet i Asker og Bærum tingrett i forbindelse med konkursen. Sævareid fortalte også at han har politianmeldt mannen som tidligere er bedrageridømt, og som har skiftet navn, som har hatt en sentral rolle i driften av Fagarbeideren.

– Han gikk bak ryggen min, fortalte ikke om sin bakgrunn og har ikke spilt åpent, sier Sævereid til VG.

Til frifagbevegelse.no sier Sævareid at han har hatt den tidligere bedrageridømte til å jobbe for seg i Oslo, mens Sævareid har drevet sin egen bedrift som maskinentreprenør i Etne.

På spørsmål om han som daglig leder visste at man må betale inn forskuddstrekk, merverdiavgift og lønn til de ansatte og hvorfor de ikke gjort dette svarer han:

– Vi har ikke hatt penger, forklarer Sævareid, og mener at firmaet har mellom 7,5 og 8 millioner kroner i utestående hos kunder.

– Har pengene blitt holdt tilbake fordi dere ikke har betalt ut penger til de ansatte?

– Det har jeg også hørt, svarer den daglig lederen, som gir inntrykk av å være lite informert om firmaets virksomhet overfor frifagbevegelse.no.