Åpning av bekker er et godt klimatilpasningstiltak. Ilabekken i Trondheim ble åpnet i 2008.
Foto: SINTEF
SINTEF: Åpne bekker redder byene fra oversvømmelse
Gjenåpning av bekker som er lagt i rør reduserer risikoen for oversvømmelse, men bekkeåpning er en omfattende prosess med flere fallgruver. SINTEF og Trondheim kommune har derfor utviklet en veileder for planlegging og gjennomføring.
Denne artikkelen er over tre år gammel.
- En åpen bekk kan håndtere mye større vannmengder enn en bekk i rør, og gir bedre sikring mot oversvømmelse, sier seniorforsker Edvard Sivertsen i SINTEF i en pressemelding.
- Men man må være forberedt på å møte mange praktiske utfordringer på veien, advarer forskeren.
Klimatilpasning av nytt helse- og velferdssenter i Klæbu, hvor bekkeåpning ble vurdert, var utgangspunktet da SINTEF og Trondheim kommune samlet sine erfaringer i en praktisk veiledning til kommuner og rådgivere som arbeider med bekkeåpning.
Åpning av bekker berører som regel store arealer, og kan komme i konflikt med for eksempel boligbygging og infrastruktur i tettbebygde områder. I tillegg er det ekstra utfordrende å få åpnet en bekk der flere grunneiere er involvert. Da er det avgjørende å få grunneierne og de som bor i området til å se gevinstene, i tillegg til sikring mot oversvømmelse og flom, ved å åpne bekken, skriver SINTEF i meldingen.
Med sin nye veileder oppsummerer SINTEF og Trondheim kommune tretti års erfaring med bekkeåpning. Veilederen inneholder en sjekkliste for hele prosessen, fra idé, planlegging, bygging til drift og vedlikehold. Den gir også en oversikt over hvilke forhold som må undersøkes før man starter, og gir en oversikt over tilgjengelige verktøy. Målgruppen er kommuner, entreprenører og konsulenter som skal planlegge og gjennomføre bekkeåpning.
Last ned veilederen
