- Stor effekt av energiforskning på bygg og områder

Stortingets klimaforlik i 2008 innebar en sterk økning i den offentlige finansieringen av forskning innen miljøvennlig energi. Denne ble kanalisert gjennom Forskningsrådet, hovedsakelig gjennom de tre store programsatsingene innen energi; RENERGI/ENERGIX, CLIMIT og forskningssentre for miljøvennlig energi (FME). Rapporten "Effekter av energiforskningen" dokumenterer effekter av den offentlige finansierte forskningen innen miljøvennlig energi.

50 store forskningsprosjekter
Innen energibruk i bygg og områder er det gjennomført 50 store forskningsprosjekter de siste ti årene. Prosjektene har vært tverrfaglige, for å kunne adressere hvordan bygg og områder kan bidra til å løse klimautfordringene.

Det er utviklet innovasjoner med potensial for fremtidig industriell anvendelse innenfor tidligfaseteknologier, markedsnære produktinnovasjoner, konsepter og strategier, analysemetoder, simuleringsverktøy, rettledninger og standarder. De fleste er utviklet i tilknytning til FME ZEB (Zero Emission Buildings, 2009-2017). Det har vært et nært samarbeid mellom næring, offentlige aktører og NTNU og SINTEF som forskningspartnere.

– Definisjonen av nullutslippsbygg er et viktig bidrag
– Flere av innovasjonene fra forskningsområdet vil bidra til å redusere energiforbruk og klimagassutslipp innen byggenæringen. Jeg tror det viktigste bidraget er ZEB-definisjonen – denne er et svært viktig bidrag til innfasing av lavenergi- og nullutslippsbygg, spesielt siden den vil kunne gi regulatoriske føringer, sier Frode Iglebæk fra Impello Management som har vært prosjektleder for effektstudien.

ZEB-definisjonen for nullutslippsbygg er en definisjon og klassifisering av ulike typer nullutslippsbygg og strategier. Den anvendes nå av miljøbevisste aktører i byggenæringen nasjonalt og internasjonalt.

Noen resultater:
* Ni pilotbygg er en del av FME ZEB hvorav sju er helt ferdigstilt, ett er under oppføring.

* Flere innovasjoner er testet (demo/pilot) og flere blir kommersialisert.

* Flere verktøy er utviklet og tatt i bruk av byggenæringen.

* Forskningen har bidratt til styrket utdanning og rekruttering, utvikling av sterke nasjonale forskningsmiljø og flytting av kunnskapsfronten gjennom internasjonalt samarbeid.

Kommersielt potensial
Innovasjonene skal gi redusert energibruk, økt bruk av miljøvennlige materialer og reduserte utslipp når de tas i bruk. Som del av effektstudien har FME ZEN utviklet scenarioer for innfasing av nullutslippsbygg i Norge fra 2020 til 2050. Scenarioene viser at det er potensial for å redusere energibruken med 39 TWh/år frem til 2050. Av dette bidrar ambisiøs innfasing av nullutslippsbygg med 31 TWh. Dette inkluderer en vekst i totalt gulvareal på 21 prosent i samme periode.

Redusert energibehov til bygg vil videre gjøre det mulig å elektrifisere hele transportsektoren fram mot 2050, og dermed også redusere klimagassutslippene for transport.

Partnere innen næringsliv og offentlig sektor har utviklet grunnlaget for sin forretningsvirksomhet og strategi i samarbeid med de to FME-ene.

– Næringslivet som er med og bygger framtidens bygninger, nullutslippsbygg og plusshus, vil allerede i dag være foretrukne samarbeidspartnere i mange av byggeprosjektene som etableres fremover, sier forskningsdirektør Terje Jacobsen ved SINTEF Byggforsk.

Helhetlig tilnærming nødvendig
- Bygninger står for cirka 35 prosent av energibruken internasjonalt og på fastlands-Norge. Med en økende befolkning og levestandard kan energibruk og klimagassutslipp bli to til tre ganger så stort. En helhetlig tilnærming til utforming av framtidens bygg, områder og byer er derfor nødvendig, heter det i en melding fra SINTEF Byggforsk.

– Målet med forskningen vår er å sørge for at bygninger og områder blir forbundet med null utslipp av klimagasser i et livsløpsperspektiv. Bygninger vil dermed bidra til overgangen til lavutslippssamfunnet i stedet for å utgjøre problemet, sier Gustavsen.

Effektvurderingen av deltemaet energibruk i bygg og områder er utarbeidet av Impello i samarbeid med NTNU og SINTEF Byggforsk.