Kommunene må tenke nytt om demensomsorg

I 2013 var det rundt 78 000 personer med demens i Norge, i 2030 kan tallet være over 100 000. Den forventede økningen i antall personer med demens tvinger fram nytenkning i demensomsorgen.

Et tverrfaglig forskerteam har derfor gjennomgått norsk og internasjonal forskning om demensomsorg, og intervjuet ansatte i ulike kommuner om deres erfaringer og strategier for å utvikle nye tilbud. Resultatet er presentert i rapporten.

Sykehjem er dyrest

I Norge er vanlig sykehjemsplass det tilbudet som oftest gis til personer med demens, men det er ikke nødvendigvis det beste tilbudet. Lange korridorer og ukjente mennesker kan skape forvirring og opplevelse av utrygghet blant beboerne.

Å drive en sykehjemsplass koster i dag nesten én million kroner i året. Både i Norge og i Europa finnes nytenkende eksempler på boformer og tjenester som legger til rette for mindre grupper og muligheter til å bevege seg fritt ute og inne.

- Disse tiltakene reduserer aggresjon og stress blant beboerne. Men den største økonomiske gevinsten består i å kunne utsette sykehjemsinnleggelse så lenge som mulig, sier seniorforsker i SINTEF Byggforsk og medforfatter av rapporten, Karin Høyland. - Vi må derfor lete etter botilbud, tjenestetilbud og teknologi som kan støtte dette.

I rapporten framheves blant annet følgende tiltak:

* samlokalisere ulike boligtilbud

* opprette flere dagtilbud for dem som ikke bor i institusjon

* gjøre det attraktivt for pårørende og frivillige å delta som ressurs

* fokusere på områdekvaliteter og tilgang til uteområder

Smått er godt

Vi vet at fysiske omgivelser er viktige for livskvaliteten. Eksisterende forskning understreker behovet for et fysisk miljø som fremmer en personsentrert omsorg hvor selvstendighet, opplevelse av hjemlighet, gode sosiale relasjoner, samt meningsfylt aktivitet, står sentralt. Det sosiale miljøet er vel så betydningsfullt som det fysiske, men det fysiske miljøet har en viktig rolle i nettopp å legge til rette for sosiale relasjoner.

I rapporten går det fram at ett av de viktigste tiltakene for å oppnå en mer personsentrert omsorg, er å organisere tilbudet i små, oversiktlige bogrupper, der det er tilknyttet færre og faste personer som lærer beboerne å kjenne.

Landsby for demente er fremtiden

Rapporten beskriver også eksempler på nye typer boformer for demente. Hogeweyk i Nederland er bygd som en landsby med 23 bokollektiv på 6-7 personer. Beboerne er organisert etter den levemåten de hadde tidligere, og både frivillige og pårørende deltar i driften. I Norge har Hogeweyk blant annet inspirert Økernhjemmet, ett av flere prøveprosjekter i Oslo kommune.

Delt ansvar hindrer nytenkning

- God omsorg blir lettere i et fysisk miljø som er designet for å fremme livskvalitet. Men fysiske omgivelser må ses i sammenheng med organiseringen av tjenestene og bruk av ny teknologi. Det er her, i et helhetsperspektiv, at vi må tenke nytt, sier Høyland. - Videre må vi tenke nytt på tvers av sektorer, hvordan kan for eksempel ungdomsskoleelever og beboere på sykehjem lett bruke samme aktivitetsrom? Eller kan treningssenteret i bygda ligge i kommunens nye helsehus?

Høyland oppfordrer kommunene til å starte flere prøveprosjekter, og etterlyser insentiver ifra sentrale myndigheter til å stimulere til forsøk og etterprøving av tiltakene. Hva virker? Også statlige etater må arbeide på tvers:

- Dagens regelverk kan begrense nytenkning i kommunene. Den største utfordringen er etater med ansvar for hver sin bås. Nytenkning krever at alle - arbeidstilsyn, mattilsyn, husbanken - jobber for helheten, sammen med kommunene, for en helhetlig og god demensomsorg.