SINTEF Byggforsk: Tvilsomt om laftahus og passivhus

Rapporten som utsagnet bygger på, er et lite notat på 7 sider + 4 vedlegg, utført på oppdrag av Riksantikvaren. Her er en oppsummering av notatet og noen refleksjoner rundt innholdet:

Notatet viser resultatet av et klimagassregnskap for en eksisterende laftet enebolig lokalisert i Lom, sammenlignet med en teoretisk enebolig oppført i passivhusstandard. Klimagassutslippet er oppgitt i kg CO 2-ekvivalenter per år, per kvadratmeter, midlet over et 60 års livsløp. Det står ikke noe om hva som menes med kvadratmeter, men vanligvis er det oppvarmet BRA som brukes, så jeg antar at det er dette som også er benyttet her.

Det er ingen beskrivelse av konstruksjoner eller tekniske installasjoner i de to husene, men det er nevnt at begge husene har en varmepumpe. Det er heller ikke vist noen tegninger av de to husene. For passivhuset er det oppgitt et bebygd areal på 137 kvadratmeter, et bruttoareal på 345 kvadratmeter og et bruttoareal kjeller på 124 kvadratmeter. For laftahuset er det ikke oppgitt noen arealer.

Sammenligning av klimagassutslipp fra energibruk til drift av boligene

Klimagassutslippet fra energibruk i driftsfasen er basert på ulike forutsetninger for de to boligene. For laftahuset er den basert på måledata for 2,5 år, fra januar 2013 til april 2015. Det oppgis ikke kilde for disse data, men det kan vel antas at det er basert på måleravlesninger fra energiselskapet. I teksten står det at boligen bruker ca. 70 kWh/kvadratmeter per år, hvorav ca. 30 prosent går til varmepumpen. Det står også at boligen har elektriske kabler i badegulv, og at det benyttes noe vedfyring. Utover dette er det ingen opplysninger om bruken av bygget. Det står ingenting om hvor mye som brukes til varmtvannsberedning, belysning, hvitevarer, etc. Energibruken til passivhuset er basert på en teoretisk beregning, siden dette huset ikke er oppført. Det står ingenting om hva som er forutsetningene for disse beregningene, dvs. hva som er lagt inn av brukstider og driftsforhold, ventilasjonsluftmengder, innetemperatur, belysning og utstyr. Men ut fra beregnet totalt årlig energibehov, som er 86 kWh/kvadratmeter per år, kan man anta at beregningen er basert på standardiserte verdier iht. Norsk Standard 3031.

Beklager, men dette blir som å sammenligne epler og pærer. Vi vet fra flere måleprosjekter, blant annet fra EBLE-prosjektet , at energibruken kan variere kraftig selv om boligene er bygget opp på helt tilsvarende måte og står på samme sted. Dette gjelder alle typer bygg, dvs. både passivhus, lavenergibygg og andre bygg. Ut ifra dette er det nærliggende å konkludere med at den veldig lave energibruken til laftahuset skyldes bruksmessige forhold, f.eks. at innetemperaturen holdes lav, at det brukes lite varmtvann, eller at lys og utstyr er veldig effektivt eller brukes lite. Hvis man hadde forutsatt samme bruksforhold for lafta-huset som for passivhuset, tilsier ren bygningsfysikk at man ville fått et mye høyere energibruk for laftahuset. En riktig sammenligning burde jo vært basert på at den eneste forskjellen mellom de to boligene er at laftahuset er mindre isolert og har høyere luftlekkasjer enn passivhuset.

Sammenligning av klimagassutslipp fra produksjon av materialer

Også beregningen av klimagassutslipp fra materialbruk for de to byggene fremstår for meg som å sammenligne epler og pærer. For eksempel viser regnskapet at klimagassutslippet fra grunn og fundamenter er 2,16 kg CO 2-ekv/kvadratmeter per år for passivhuset, mens det bare er 0,95 for lafta-huset. Dette er den største og viktigste posten i klimagassregnskapet for materialer, og utgjør 45 prosent av utslippene for passivhuset og 40 prosent for laftahuset. Hvis man ser på materiallistene som er vedlagt, ser man at dette i stor grad skyldes at betongmengden som er brukt for passivhuset er dobbelt så høy som i laftahuset (ca. 100 tonn for passivhuset og 50 tonn for lafta-huset). Dette blir en veldig merkelig sammenligning, da det ikke er gitt at et passivhus skal bruke mer betong i grunn og fundamenter enn et laftahus. I forskningssenteret Zero Emission Buildings ( www.zeb.no), har vi for eksempel et demonstrasjonsbygg i Larvik ( www.zeb.no/index.php/pilot-projects/157-multikomfort-larvik) hvor klimagassutslippet fra grunn og fundamenter er redusert til omtrent 0,7 kg CO 2-ekv/kvadratmeter per år. Dette er et bygg som har en isolasjonsstandard på nivå med passivhus, men i tillegg har huset en rekke tekniske installasjoner som gjør at det produserer mer energi enn det bruker. Det totale klimagassregnskapet over livsløpet går også i pluss – det vil si at det er et nullutslippsbygg!

Useriøst

Jeg kunne tatt frem flere svakheter som dem som er diskutert over. Men konklusjonen er at dette notatet absolutt ikke kan brukes til å trekke noen konklusjoner om at laftahus har mindre klimagassutslipp enn passivhus. Det er skuffende at Riksantikvaren går ut med et så enøyd budskap basert på et så lite gjennomarbeidet grunnlagsdokument ( www.riksantikvaren.no/Aktuelt/Nyheter/Lafta-hus-er-bra-for-miljoeet). Jeg håper vi slipper flere slike lettvinte utspill, og at vi heller kan få en fruktbar og kunnskapsbasert diskusjon basert på grundige analyser som viser hvordan vi kan redusere klimagassutslippene fra alle typer bygg.

Sjefforsker Inger Andresen, SINTEF Byggforsk