Bildet viser en oversvømt lekeplass på Siggerud, Ski i Akershus.
Foto: Magnus Reneflot/NN/Samfoto
SINTEF Byggforsk: Mange hindre for klimatilpasning
I Klima 2050 (senter for forskningsdrevet innovasjon), jobbes det med mer enn bare tekniske løsninger for klimatilpasning. SINTEF Byggforsk har nå ferdigstilt en rapport for å gi en bred og tverrfaglig oversikt over samfunnsmessige drivere og barrierer.
aliquam ligula
ligula ullamcorper sit ipsum sollicitudin lacus orci non non ligula
orci in nunc nunc tincidunt dignissim
Proin efficitur vitae nunc Praesent sollicitudin tincidunt
vitae ullamcorper maximus. lacus iaculis arcu est ipsum turpis in Lorem
tincidunt id Praesent auctor sit est eros turpis sollicitudin ligula
venenatis a in ac venenatis
leo ac ac sapien efficitur ligula
vitae elit
vitae maximus. a dignissim leo ac ipsum dolor erat Morbi iaculis
Morbi vitae sollicitudin
amet sollicitudin sapien Praesent Proin elit sit mollis
auctor ipsum Lorem non ac vitae elit
Lorem turpis Morbi lacus sem ligula Praesent erat
erat Nulla et maximus. est aliquam Lorem
elit orci id Lorem
non aliquam auctor Praesent Nulla nunc Praesent sapien pellentesque venenatis
aliquam Lorem vitae dignissim Praesent
orci in consectetur erat est est eros a non sem
non amet efficitur Nulla ac
pellentesque Praesent eros sollicitudin sollicitudin
ullamcorper Praesent ac ligula a adipiscing
sit turpis in adipiscing
aliquam tincidunt Nulla ullamcorper
dolor Praesent ligula id id a adipiscing
sem sollicitudin Praesent dignissim erat
id tincidunt sit in aliquam sem Nulla lacus id amet sem Praesent auctor
sollicitudin a maximus. Praesent
Praesent lacus consectetur lacus efficitur aliquam
– Ofte blir det slik at hvert fagfelt arbeider med sin egen faglige vinkling på klimatilpasning. Vi prøver å belyse sammenhengene mellom barrierer og drivere på ulike samfunnsnivå og på tvers av fagområder, sier seniorforsker Åshild Hauge ved SINTEF Byggforsk i en pressemelding.
Klimatilpasning er et forholdsvis nytt tema på agendaen for mange kommuner og organisasjoner.
– Til nå har klimaarbeidet betydd fokus på klimagassreduksjon. Klimatilpasning er ennå ikke på dagsorden i et flertall av norske kommuner. Mangel på samarbeid og koordinering utgjør barrierer for praktisk arbeid, siden klimatilpasning er typisk sektorovergripende og stiller store krav til samarbeid på tvers, sier Ellen-Birgitte Strømø, klimakoordinator i Trondheim kommune.
I kommunene trekkes spesielt samarbeidet mellom vann- og avløpsetaten og plan- og bygningsetaten fram som essensielt.
Felles skadedatabaser mangler
Arbeidet med kartlegging og informasjon om sårbarhet, for eksempel å finne ut hvor vannskadene kommer, hvor det går ras, og hvor er det trygt å bygge, er eksempel på hvordan praktisk klimatilpasning påvirkes av det politiske nivået.
– I dag ligger databaser om flom og skred, sikringstiltak, geotekniske data og lignende i mange varianter hos ulike statlige og private aktører. Offentlig tilgjengelige databaser er aktuelt på mange områder, men det krever statlig ansvar og koordinering, sier seniorforsker Cecilie Flyen ved SINTEF Byggforsk.
Psykologiske perspektiv på klimaomstilling
Vanskelighetene med praktisk og politisk klimatilpasningsarbeid henger også sammen med hvordan individer og kulturer forstår klimaomstilling.
– Klimaendringene kan oppleves som langt borte, noe som ikke angår oss. Men de skjer her og nå. Vi tar ofte våre fysiske omgivelser for gitt, og "ser" dem ikke før flom eller skred skjer. Derfor skjer forebygging i stor grad etter naturhendelser, sier Hauge.
Usikkerhet i beslutningsprosesser fører oftest til at ingenting blir gjort. Veiledning bør derfor være så konkret på tiltak som mulig, ifølge rapporten.
– Hva andre rundt oss gjør er kanskje den sterkeste påvirkningen for klimatilpasning. Kraften i sosiale nettverk må utnyttes for å oppnå fokus på klimatilpasning. Nettverk er derfor viktig for læring av klimatilpasning; kommuner imiterer hverandres løsninger og fokus, sier Hauge.
Beslutningstakere på alle nivå venter på at andre skal ta ansvar; politikerne nøler ofte med å ta upopulære avgjørelser, og folk flest venter på politikerne. Pilotprosjekter der nye løsninger prøves ut og tas i bruk, bidrar dermed til å bygge ned barrierer.
