Sen vår gir sneglene dårlige kår

Hageeiere som bannet over en sen vår og snø i mai, får en gladnyhet fra Erling Fløistad ved Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO).

– Vi kan konstatere én ting: Det ble en sein start for brunsneglene, sier Fløistad til NTB.

Rekker ikke å bli kjønnsmodne

Jorden må være stabilt over seks grader for at sneglene skal være aktive, og hos NIBIO på Ås målte de det først etter 1. mai. Fløistad sier at det er veldig stor spredning i størrelsen på sneglene han har sett ute på Ås og Rælingen.

– Det er bare noen få som er fullt utviklet. Det er påfallende mange som er forsinket i utviklingen på grunn av kald vår, og de som er mest forsinket, rekker aldri å legge egg i år, sier han.

Fløistad forteller at brunsneglene må bli nærmere fem centimeter før de parer seg, og alle sneglene som bare er rundt tre centimeter nå, kommer ikke til å rekke å bli kjønnsmodne før paringen i juli og august. Eggene klekkes på høsten, og de unge sneglene overvintrer.

Dermed mener Fløistad at det er grunn til å håpe på nedgang i antallet snegler neste år.

– Bra kontroll

Bydelen Konnerud i Drammen gikk til storaksjon mot brunsneglene for to år siden. Leder i Konnerud hagelag, Brede Holst, mener at de fortsatt ser effekten av aksjonen.

– Vi opplever at vi har bra kontroll på brunsneglene, sier Holst til NTB.

I 2015 deltok 1.500 naboer i en aksjon der de spredde 10.000 liter av en blanding av sneglespisende parasitter og ølgjær. Holst mener at parasittene har overvintret og fortsatt dreper snegler.

I år hadde bydelen bare en liten aksjon for å spre blandingen sin, for på enkelte steder med mye fukt og godt skjul fra solen var det opphopninger av snegler, forteller Holst.

Luk dem ut

Fløistad sier at det er vanskelig å vurdere effekten av «konnerudmetoden», siden det ikke finnes forsøk med ubehandlede kontrollfelt. Selv Fløistad har ett råd til hageeiere og kommuner: finne ut hvor sneglene oppholder seg om dagen, og så rydde vekk skjulestedene.

– Det tok noen år før jeg tok dette inn over meg, sier han.

Ifølge Fløistad er det store lokale variasjoner i hvor mye snegler det er. Noen steder der sneglene har vært lengst, ser de ut til å gå tilbake. Fløistad mener at det kan både være bestandskollaps som følge av sykdom og resultat av målrettede dugnader.

– Vi kan ikke forvente å bli kvitt dem fullstendig, men det er mulig å komme ned til et nivå der en får ha plantene i fred, sier Fløistad.