Karbonfangstanlegget i Brevik tar nye steg

Byggeindustrien besøkte sementfabrikken i mars, og da var det mye som skjedde og hektisk aktivitet på området. CCS-prosjektet, som har høye ambisjoner om fanging av CO2 for permanent lagring 2.600 meter under havbunnen, skal etter planen være i drift i 2025.

Utbyggingen er nå rundt 75 prosent ferdigstilt, og det har de siste dagene blitt heist på plass 11-12 store moduler, blant annet desorberen som ble plassert under vårt besøk. I desorberen, eller separatoren som man også kan kalle det, skal aminmolekylet brytes fra CO2-en, slik at man står igjen med ren CO2-gass, som skal bearbeides ytterligere før transport og lagring.

Det 100 meter høye absorbertårnet, som er en hovedkomponent der CO2 fra røykgassen blir fanget opp, ble montert i august og utgjør trinnet før desorber i prosessen. Etter at alle elementene er på plass følger en periode som ventes å bli krevende, når alt skal klargjøres bit for bit før igangsetting.

– Hvordan ser det ut med tidsplanen, holder den?

– Ja, nå er vi optimistiske på det. Vi har hatt god framgang nå i vinter, sier bærekraftsjef og påtroppende administrerende direktør i Heidelberg Materials Sement, Vetle Houg.

Prosjektet er en del av regjeringens Langskip-prosjekt, som bidrar til å etablere en verdikjede for CO2, med fangst, transport og lagring. Fra fangstanlegget i Brevik skal flytende og komprimert CO2 fraktes med skip til mottaksterminalen i Øygarden utenfor Bergen. Derfra blir den pumpet ned i rørledning i reservoaret 110 kilometer ut i Nordsjøen.

Hele Langskip er til sammen estimert til å koste 30 milliarder kroner å få realisert, og statens andel av dette er rundt 20 milliarder.

Fraktes på lekter

Mens fabrikken produserer sement som vanlig, jobbes det for fullt med å installere de ulike komponentene som til slutt skal bli et ferdig anlegg. Heidelberg Materials bruker Trosvik Verft, som har hatt redusert aktivitet en periode, som riggområde. De prefabrikkerer mye der, og transporterer deretter på lekter inn til fabrikkområdet.

Den største kranen som brukes, kom til Brevik på over 20 trailere, og ble montert på stedet. Kranen er her for andre gang.

Selve løftet av desorberen var vanskelig, men gikk rolig og kontrollert for seg, og det var mange som stoppet opp for å se på hva som foregikk.

Prosjektleder Anders Petersen opplyser at denne, med sine 126 tonn, ikke er av de tyngste elementene som skal på plass, og at det har vært større utfordringer tidligere.

– Vi hadde en modul som skulle inn mellom bygget og rørgalleriet. Den var på over 200 tonn, og det tok flere timer. Jeg tror klaringen var på 7,5 centimeter, sier han.

Interesse for å lære

Vetle Houg forteller at interessen for prosjektet både fra inn- og utland har vært svært stor, og den dagen desorberen skulle på plass var blant annet en gruppe fra Statens vegvesen Vestkorridoren på besøk. De var interessert i å høre mer om prosjektet og se hvordan det ser ut i øyeblikket.

Det som skjer ved sementfabrikken i Brevik har aldri vært gjort før, men Heidelberg Materials er nå i gang med karbonfangst- og karbonlagringsprosjekter i en rekke land.

– Vi har brukt lang tid på noen av prosessene, og innimellom er det «to skritt fram og ett tilbake». Sånn må det nesten bli når det er et demonstrasjonsprosjekt, sier Houg.

– Tror du det er derfor så mange er interessert i å komme på besøk også?

– Ja, jeg tror nok at mange skjønner at dette kommer, og at de ser at det vil være en helt naturlig vei å gå framover, sier han, og mener det var et vendepunkt da den tyske visekansleren var på besøk i fjor og sa at «det er bedre med CO2 i bakken enn i atmosfæren», noe som var helt nye signaler fra den kanten.

Høye ambisjoner

Anlegget i Brevik er dimensjonert for å kunne fange 400.000 tonn CO2 i året, eller rundt halvparten av fabrikkens totale utslipp, og den første CCS-reduserte sementen kommer på markedet i 2025.

Når anlegget står ferdig vil fabrikken ha kuttet utslipp, beregnet fra 1990-nivå, med nesten 50 prosent, fra 750 kilo CO2 per tonn sement og til 400 kilo. Karbonfangst vil stå for hoveddelen av kuttet, men det er også andre klimatiltak som har effekt, som for eksempel at man bruker alternativ brensel, basert på ulike typer avfall, og alternative råmaterialer, som flygeaske, i produksjonen.

Miljødirektoratet har i en rapport fra 2023 beregnet at karbonfangst- og lagring på industrianlegg kan gi et kutt på over to millioner tonn CO2 i 2030, og regner dette som et av tiltakene med størst potensial.