Selvkjørende biler krever flere intelligente transportsystemer
I takt med at biltrafikken i norske byer øker og bidrar til større forurensning, vil også behovet for å forbedre fremkomsten i bynære strøk vokse. Selvkjørende biler kan bli en del av løsningen for å redusere trafikken i de mest trafikkerte byene i årene som kommer. Ikke minst er det ventet at selvkjørende biler etter hvert skal kunne redusere antall trafikkulykker, samt bidra til mindre luft- og lydforurensning.
Matthias Peter
Country Client Partner, Norge i Cognizant
Dette skiftet vil bane vei for såkalte intelligente transportsystemer (ITS). Statens Vegvesen har allerede signalisert at de ønsker å ta i bruk ITS for å begrense biltrafikken i våre største byer, men de erkjenner også at vi fortsatt trenger mer kunnskap om smart-infrastruktur. Løsningene vi har i dag, slik som sanntidssporing av busser og automatiske bomstasjoner, er bare begynnelsen.
I andre land finnes det allerede nummerskiltsporing og målinger ved avkjøringsramper, som for eksempel gjør det mulig å begrense tilgangen til utvalgte veier i rushtiden – eller som sørger for at busser får førsteprioritet gjennom tuneller og på trafikkerte veier gjennom sentrum.
For å gjøre selvkjørende biler og busser tryggest mulig, vil veinettet og infrastrukturen i Norge snart trenge en stor, digital oppgradering. Vi er nødt til å utstyre veier, skilt, bomstasjoner, bruer, tuneller og bygninger med smarte sensorer som kan gi oss sanntidsdata for trafikk og fremkommelighet.
Det som vil bane vei for både selvkjørende biler og ITS i norske byer er altså å oppgradere den urbane infrastrukturen med sensorer og Internet of Things (IoT)-enheter som kan bidra til å redusere både trafikk og forurensning. Men dette kan samtidig være en stor forretningsmulighet for bygg- og anleggsfirmaer:
Med tilgang til ITS-data vil de kunne benytte seg av dyp analyse og enhetsvisualiseringer som kan avdekke mønstre og bidra til utviklingen av nye, innsiktsfulle løsninger, inklusive smartere energistyringsløsninger for bygninger og annen infrastruktur. Basert på nøyaktige data for trafikkflyt, vil det for eksempel også være mulig å forutse hvilke områder som kommer til å bli mest attraktive for fremtidig boligutbygging. Denne typen informasjon vil særlig være verdifull å ha i Oslo-området, hvor befolkningstettheten fortsatt er høy, til tross for at boligprisene har skutt i været de siste årene. For å ta del i ITS-økosystemet trenger imidlertid bygg- og anleggsfirmaene også en fleksibel IT- og datainfrastruktur som støtter integrering med tredjeparts datakilder, smidig utvikling og rask tjenesteutføring.
Selv om selvkjørende biler og ITS bare så vidt har begynt å få momentum, er det likevel viktig å forstå hvor dramatisk dette kommer til å påvirke måten vi designer og bygger urban infrastruktur på i Norge i fremtiden. Det er her det hele starter. Og for å være rustet for transportrevolusjonen som snart kommer, er byggebransjen nødt til å skaffe seg den rette teknologien og kompetansen nå.
