Se Farrisbrua ta form
Farrisbrua - Vestfolds nye landemerke med Europas dypeste fundamentering - er i ferd med å ta form.
Prosjektet har en prislapp på 718 millioner kroner.
Rambøll har prosjekteringsansvaret, mens entreprenørjobben utføres av et arbeidsfellesskap bestående av det Implenia og det østerrikske selskapet Porr.
Sivilingeniør Øivind Pedersen i Rambøll Drammen var oppdragsleder da Rambøll fikk tildelt det prestisjetunge oppdraget i 2010 etter en internasjonal arkitektkonkurranse. Han er en av ti deltakere i Rambøll-teamet som har stått for prosjekteringen, derav de fleste er hjemmehørende i bruavdelingen i Drammen.
– Farrisbrua er nok den mest utfordrende oppgaven vi har stått overfor, samtidig som det er en svært god referanse og erfaring å ta med seg, sier Rambøll-ingeniøren i en pressemelding.
Tårn som er tiltet
Antatt åpning er helt på slutten av 2017. Når brua er på plass så skal også hele strekningen E18 Bommestad–Sky vært klar til bruk. Dermed vil en skikkelig flaskehals være fjernet, og siste etappe i utbyggingen av firefelts E18 gjennom Vestfold vil være på plass.
Vinnerutkastet i arkitektkonkurransen for Farrisbrua, som Rambøll laget i samarbeid med L2 Arkitekter, hadde navnet ”Milepel”.
70 meter høye tårn
Brua har 70 meter høye tårn som er tiltet både bakover og utover. På grunn av plasseringen med grunn bestående av både bløte lag og morene har brua også fått Europas dypeste fundamentering med pilarer boret 80 meter ned til og inn i fast fjell.
Farrisbrua er også den eneste skråkabelbrua i Norge som går i kurve i tillegg til at den er en av landets bredeste med sine 28 meter.
En kilometer pilarer
Hovedbyggeleder Ståle Singstad i Statens vegvesen opplyser i pressemeldingen at det blir boret og støpt nesten en kilometer med pilarer som skal holde tårnkonstruksjonen oppreist.
– Når det gjelder selve tårnene så dreier det seg om 12 pilarer på mellom 73 og 83 meters lengde med diameter på to meter som skal ned til fast fjell. Så her har det vært mye pelearbeid. De øvrige søylene er fundamentert på stålkjernepeler og rammede stålrørspeler. Total vil det bli brukt ikke mindre enn 42.000 kubikkmeter med betong til brua, forteller Singstad.
