Heddal stavkirke på Notodden i Telemark er den største stavkirka i Norge. Den er én av de 28 gjenværende stavkirkene i Norge, som COWI jobber med å brannsikre.
Satser tungt på brannsikring av stavkirker
Riksantikvaren fornyer kontrakten med COWI om brannsikring av norske stavkirker – trebygningene fra middelalderen som det kun er et par titalls igjen av.
Fakta om norske stavkirker
- Trekirker reist i middelalderen – de fleste mellom 1150 og 1350.
- Opprinnelig mellom 1000 og 2000 eksemplarer.
- 28 igjen på landsbasis.
- Alle er fredet, og Urnes stavkirke er på UNESCOs verdensarvliste.
- Blant de eldste bevarte stående trekonstruksjoner i verden.
- Regnes som Norges viktigste bidrag til verdenskulturarven, sammen med vikingskipene.
- Ligger hovedsakelig i den indre delen av Østlandet, eksempelvis Gudbrandsdalen og Valdres, og i de indre fjordstrøkene på Vestlandet.
En gang var det trolig mellom 1.000 og 2.000 stavkirker her til lands. Nå er det bare 28 igjen, og vedlikehold av brann- og sikringsanlegg har høy prioritet.
– Ærefullt
COWI har hatt ansvar for brannsikringen i over ti år totalt, og vinner anbudsrunden for tredje gang siden 2010.
– Dette er et ærefullt oppdrag, og vi er svært glade for å få fornyet tillit. Stavkirkene er en viktig del av norsk kulturarv, og vi er stolte av å kunne bidra i sikringsarbeidet, sier Terje Øverby, prosjektleder i COWI i en melding fra selskapet.
Rammeavtalen har tidligere hatt en varighet på fire år, men nå venter inntil åtte nye år med samarbeid.
– COWI ga det beste tilbudet etter tildelingskriteriene. Dessuten har vi vært veldig fornøyd med jobben de har gjort så langt. De har levert sikkerhets- og vedlikeholdstiltak på et høyt nivå. Vi ser frem til et videre samarbeid, sier Karin Axelsen, seniorrådgiver i Riksantikvaren, som har et eget bevaringsprogram for stavkirkene.
«Usynlige» installasjoner
I tillegg til en årlig tilstandsvurdering av samtlige stavkirker, skal COWI blant annet sørge for lokal drift av brann- og sikringsanlegg.
Selskapet stiller med et tverrfaglig team bestående av eksperter innen brannsikkerhet, alarm- og sikringsanlegg og slokkeanlegg.
– Høy teknisk kvalitet og diskrét plassering av sikringsanlegg er noe av det vi fokuserer på. Kirkene er rikt utsmykket, og alle er fredet. Urnes stavkirke er til og med på UNESCOs verdensarvliste. Derfor skal sikringstiltakene være minst mulig synlige, og de må harmonere perfekt med miljøet, sier Øverby, som sammen med kollegaer besøker alle kirkene.
Blant fjord og fjell
– Sikringsarbeidet gjøres i nær kontakt med kirkeeiere og setter nye krav til samarbeid med lokale myndigheter, eksempelvis brannvesenet. Gjennom vårt ti år lange bekjentskap med stavkirkene, har vi imidlertid opparbeidet oss en solid spisskompetanse, så jeg kjenner meg trygg på leveransene våre, sier han.
Selv om ulike former for brann må ta noe av skylden for at stavkirkene har forsvunnet gjennom årenes løp, spilte Svartedauden og Reformasjonen også en betydelig rolle. Kirkene ble stående tomme og råtnet, eller ble revnet i massiv skala på grunn av båndene til katolisismen.
Mer om prosjektet
Rammeavtale mellom Riksantikvaren og COWI, der sistnevnte har ansvar for oppfølging av brannsikring og sikringsanlegg i samtlige norske stavkirker – 28 totalt. Avtalen har en varighet på inntil åtte år – en dobling fra tidligere perioder.
COWI har også hatt rammeavtalen frem til 2003, mellom 2010 og 2014 og 2015 og 2019.
Oppdraget omfatter blant annet: Årlig tilstandsvurdering, oppdatering av drift- og vedlikeholdssystemer, sikkerhetsplanlegging, lokal opplæring, døgnåpen vakttelefon og oppfølging ved hendelser.
