Ole Wiig

Sats på sentrum for å redde byene!

Verdens byer vokser. 3,5 milliarder er i dag bosatt i byer, mens i 2030 vil det være 5 milliarder. Mange trives på landet, men urbaniseringen er den sterke trenden over hele verden. Vi tiltrekkes av byen, med alt vi trenger i nærheten. Oslo er for øvrig Europas raskest voksende hovedstad.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er over fem år gammel

Ole Wiig

Faglig leder
NSW Arkitektur

Vi har mange og vakre byer over hele Norge og som oppstod av tre grunner; nærings- og industrietablering, militæranlegg og samferdsel.

Alle norske byer kjennetegnes ved viktige sentrumsdannelser med torg og sosiale møtesteder. Fisk og landbruksprodukter ble omsatt på torgene, som etter hvert utviklet seg til viktige handelssentra.

Byene ble daglige møtesteder ikke bare for bybefolkningen men også for omlandet rundt. Torgene ble også samlingstedene for store og festlige markeringer, som 17. mai og nyttårsaften, men også for viktige arrangementer som når det lokale fotballaget vant cup’en.

Men torgene ble vel så viktige i hverdagen, med omsluttende og berikende virksomheter som rådhus og kirker skoler og kulturtilbud. I de fleste bysentra var boligsinnslaget betydelig i sentrum og som skapte liv og røre hele dagen og året rundt.

I de senere år har vi opplevd en helt annen utvikling. Urbaniseringstrenden har vært sterk samtidig som viktige sentrumsfunksjoner er blitt flyttet ut. Tilbake ligger et ganske utarmet og «dødt» sentrum.

Kjøpesentrene i byens utkant drenerer sentrum for handel, netthandelen øker, lagerfunksjonene flyttes ut og kontorer legges ofte i klynger i byens utkant. Mange skoler har også flyttet ut, og kulturtilbud og idrettsaktiviteter har også i stor grad også forlatt sentrum. Det som en gang var folksomme gater og torg, ligger øde igjen.

Et av de tristeste eksemplene er vakre Levanger i Nord-Trøndelag som nylig ble miljøvernfredet, men her har kjøpesenteret Magneten bokstavelig talt trukket både saft og kraft ut av sentrum.

Andre byer har vært utsatt for en betydelig boligspredning ut i periferien med medfølgende stort transportbehov inn og ut av byen for de aller fleste innbyggerne. Det skrives mye om å redusere privatbilismen, men bør vi ikke starte med å bygge boliger og ønskede aktiviteter som barnehage og skole, idrett- og kulturtilbud i nærheten av boligene slik at man blir mindre avhengig av bilbruken?

Høyskoler blir til universiteter og utdanningsenhetene vokser, også på tvers av kommunegrensene. NTNU i Trondheim er plutselig blitt Norges største universitet etter fusjonen med Høyskolen i Sør-Trøndelag (HIST), sammen med høyskolene i Ålesund og Gjøvik.

Med både NTNU og HIST i samme by er det et stort behov for å utvikle og utvide campus, Her ligger nå en gylden mulighet til å skape et aktivt bysentrum preget av det nye universitetet, slik at Trondheim kan smykke seg med å være en skikkelig kunnskapsby, med kunnskapen synlig i sentrum. Men hva skjer? De siste planene som er offentliggjort viser en «lukket» universitetsenklave og som ikke strekker seg inn mot sentrum for skape liv og røre i Trondheims Midtby, men isteden bakover og bort fra sentrum…

Skal vi lukke øynene for denne utviklingen og la den fortsette ufortrødent videre, eller er det på tide å gripe inn?

Grimstad Næringsforening arrangerer 26. mai sin årlige Arkitekturdag med fokus både på arkitektur samt by- og stedsutvikling. Norsk design- og arkitektursenter har nylig plukket ut nabobyen Arendal som en av tre norske pilotbyer nettopp for å stoppe butikkdød og gjenskape liv i sentrum. I prosjektet «Levende lokaler» er også Lærdal i vest og arktiske Tromsø med.

Kanskje nettopp Arkitekturdagen i den lille sørlandsbyen Grimstad på torsdag kan være starten på en kraftig og bevisst urban holdning hvor det igjen satses på sentrum for å redde byene våre?

Powered by Labrador CMS