Tirsdag snakket kommunal- og moderniseringsministeren om de nye byggtekniske forskriftene på høringsmøtet i Oslo.
– Det er fullt mulig å forenkle og likevel bygge med kvalitet. Vi har med forslagene våre til ny byggteknisk forskrift ryddet opp i regelverket og gjort det enklere og tydeligere. Og vi har prioritert de områdene av regelverket som gir størst reduksjon i byggekostnadene, uten at det går på bekostning av bokvalitet og sikkerhet, sa Jan Tore Sanner.
Ett av forslagene som allerede er blitt debattert i næringen, er forslaget om å innføre et såkalt snurektangel for rullestoler på 1,30x1,80 meter.
Snurektangelet skal supplere dagens snusirkelkrav på 1,50 meter. Byggebransjen har på sin side etterspurt et snusirkelkrav på 1,30 meter.
Et slikt krav vil statsråden i stedet innføre på nye studentboliger med tilgjengelighetskrav.
«Trå ikke på mine sirkler»
Forslaget ble nylig kritisert av Boligprodusentene, som mener snurektangelet og ulike regelsett for ulike boliger vil være mer forvirrende enn forenklende for bransjen.
– Vi har skilt mellom ulike typer boliger og både studentboliger og de aller minste boligene har fått noen fritak, fordi disse boligene er annerledes. De er ikke livsløpsboliger, men inngangsboliger som må være rimeligere å bygge. Dette handler om politiske vurderinger, sa Sanner under møtet.
– Så vet jeg også at ingen har vært like opptatt av rundinger som det byggebransjen har vært, siden den gangen Arkimedes ropte «trå ikke på mine sirkler». Her er det også politiske avveininger å ta, la Sanner til.
Direktør Morten Lie i Direktoratet for byggkvalitet (DiBK) er spent på den kommende høringsrunden for TEK17, og forventer i likhet med statsråden tydelige tilbakemeldinger fra næringen.
– Foreløpig har vi ikke fått spesielle reaksjoner, men vi forventer at de kommer. Vi vet fra før at noen er veldig flinke til å gi helt konkrete tilbakemeldinger på det de enten mener er feil, mangler eller misforståelser. Det vil nok også komme forslag til å trekke ting enda lenger enn det vi har gjort, mens andre synes kanskje vi har gått for langt allerede, sier Morten Lie til Byggeindustrien.
– Klarer dere å ivareta kvaliteten med de forenklingene som er gjort?
– Jeg tror det, og jeg mener vi har funnet et balansert nivå på det vi har presentert. Men vi er genuint opptatt av å få innspill som kan forbedre regelverket ytterligere, sier Lie.
Opprettet høringsportal
De innspillene ønsker DiBK at flest mulig sender inn via en nyopprettet digital høringsportal.
– Vi har ikke hatt en slik portal før. Det er noen i staten som har prøvd det ut med gode erfaringer, men jeg tror det er få som har gjort det med en så omfattende forskrift som dette. Vi håper intenst at det blir brukt. Det vil forenkle arbeidet vårt betraktelig, sier Morten Lie.
– Dere sier forskriftene skal være et steg mot en heldigitalisering av søke- og planprosessen, så det ville vel vært ganske håpløst å ikke tilby en slik digital høringsløsning?
– Ja, ikke sant. Dette henger sammen med det vi ellers gjør på digitaliseringsområdet. Og vi håper og tror de fleste vil følge opp og bruke løsningen i høringsrunden, sier Lie.
- Vanlig i mange år
Næringspolitisk rådgiver Jomar Talsnes Heggdal i Byggenæringens Landsforening (BNL) mener det er en selvfølge at DiBK tilbyr høringspartene en digital høringsportal.
– Det er fint at de oppfordrer folk til å sende inn digitalt, men det har vi gjort mange steder i mange år allerede. Både i departementer og i Statens vegvesen er det helt vanlig at vi sender det på nett og gjennom egne høringsportaler.
– I mange tilfeller får vi heller ikke høringen skriftlig eller i posten heller, men bare tilsendt på mail, sier han.
Næringspolitisk rådgiver Jomar Talsnes Heggdal i BNL.Foto: BNL
– Så det skulle bare mangle at de tilbyr dette?
– Det er i alle fall ikke noe nytt, og ja, det skulle bare mangle, sier Heggdal.
