– Vi setter nå i gang et større arbeid med å rydde i et 20 år gammelt regelverk. Vi forlenger overgangsordningen for sentral godkjenning for foretak med to år. Vi setter også ned et hurtigarbeidende ekspertutvalg som skal se helhetlig på verktøyene vi har for å sikre god byggkvalitet og arbeidet mot useriøse aktører, sier statsråd Sanner.
Han understreker at regjeringen vil ha effektive verktøy for å bekjempe arbeidslivskriminalitet, hvor den sentrale godkjenningen er ett av virkemidlene.
Annonse
Det er flere problemstillinger knyttet til sentral godkjenning. Blant annet hvor mye vekt man skal legge på realkompetanse kontra formell utdannelse. Mange i næringen er bekymret for hva som skjer når nåværende overgangsordning for kvalifikasjonskrav går ut 1. juli 2018.
– Regjeringen ønsker gode og effektive verktøy for å redusere problemene med useriøse og dårlige kvalifiserte firmaer, men vi "avskilter" ingen i byggenæringen. Jeg lytter til næringen, og tar på alvor de utfordringene de har tatt opp. Jeg har derfor besluttet at overgangsordningen for kvalifikasjonskrav som ble vedtatt 22. februar 2016 forlenges til 1. januar 2020. Det betyr at reglene for utdanning og praksis vil gjelde som før 1. januar 2016, sier Sanner.
– Vi skal ha ordninger som gir kvalitet i bygg og anlegg, og som samtidig gjør det enkelt å være seriøs, sier Sanner. Samtidig peker han på at det er helt avgjørende at næringen, markedet og myndighetene har tillit til de ordninger som gjelder.
- Det er også viktig å påpeke at vi er inne i en krevende periode fordi vi har et globalt marked, og vi må sikre likebehandling av nasjonale og internasjonale aktører, legger Sanner til.
Kvalifikasjonskrav
Samtidig som det har vært mye diskusjon rundt avskilting av mange virksomheter, ble det også stor oppstandelse i næringen da det ble klart at DiBKs tolkning av plan- og bygningsloven førte til at man fjernet kravet om at bedrifter som har faglig ledelse med utdanning på ingeniørnivå, må ha egne ansatte med relevante fag-, svenne- eller mesterbrev for å få sentral godkjenning som utførende.
Gleden blant byggenæringens organisasjoner som mandag var med på et møte i Kommunal- og moderniseringsdepartementet var derfor stor når meldingen fra statsråden ble kjent, og at overgangsordningen fortsetter.
Overgangsordningen som nå forlenges, gjelder kun for kvalifikasjonskravene. Det lempes ikke på seriøsitetskravene som gjelder betaling av skatt og merverdiavgift, registrering i arbeidsgiver - og arbeidstakerregisteret, obligatoriske forsikringer og lønns- og arbeidsvilkår.
– Det er viktig at disse står fast som virkemiddel i kampen mot arbeidslivskriminalitet, mener Sanner.
– Ikke lov å stille krav om sentral godkjenning
Sanner slo også fast at det ikke er lov for offentlige oppdragsgivere å stille krav om at foretaket må ha sentral godkjenning på et bestemt nivå for å kunne få oppdrag.
– Slike krav fra det offentlige er ikke bare feil bruk av sentral godkjenning, men også ulovlig etter tjenesteloven. Dersom denne type krav fra oppdragsgivere videreføres og brer om seg, vil det undergrave den sentrale godkjenningen, og kunne medføre at hele systemet må oppheves. Jeg tar nå dette opp med andre berørte departementer, slik at vi sammen kommer med tiltak for å stanse denne ulovlige praksisen, sier Sanner.
Setter ned ekspertutvalg Samtidig som Sanner offentliggjorde at han forlenger overgangsordningen for sentral godkjenning, vil regjeringen også sette ned et hurtigarbeidende ekspertutvalg som skal evaluere dagens system med sentral godkjenning og det planlagte Seriøsitetsregisteret for det såkalte ROT-markedet (private markedet), og vurdere andre alternativer.
- Ordningen med sentral godkjenning har siden innføringen for 20 år siden blitt flikket på flere ganger. Samfunnsutfordringene har endret seg, og vi må vurdere om systemet vi har i dag er det beste alternativet, eller om det er nødvendig å tenke nytt. Vi må se på hvilke ordninger som også vil fungere 15- 20 år frem i tid, sier Sanner.
Sanner sier til Byggeindustrien at man kommer til å sette ned ekspertutvalget etter nyttår.
- Dette ble besluttet i forrige uke, og vi vil nå bruke litt tid på å spikre rammene – og se på hvordan dette er løst i Sverige og Danmark – og hvilke rammer EØS-forpliktelsene gir oss, sier Sanner.
Han sier de skal få et ekspertutvalg med både praktisk og teoretisk kompetanse for å se på hvilke verktøy vi skal ha i fremtiden.
- Dette handler om bekjempelse av arbeidslivskriminalitet, og å fremme kvalitet og seriøsitet. Det er avgjørende at det må være bred tillit til verktøyene vi skal komme frem til, både i markedet og hos myndighetene, legger Sanner til.
Hvem som skal sitte i utvalget vil departementet komme tilbake til. BNL-sjef Jon Sandnes er glad for at næringen nå er blitt lyttet til og ser frem til å bidra til å finne robuste løsninger som får tillit i markedet.
- Det er viktig at myndigheten nå ha to hender på rattet i dette viktige arbeidet som kommer, påpeker Sandes overfor Byggeindustrien.
I møte med bygg- og anleggsnæringen 29. november sa næringen seg enig i Sanners beslutning om å starte en grundig gjennomgang av ordningen og reglene for å hindre useriøse og dårlig kvalifiserte foretak.
Nye kvalifikasjonskrav sendes ikke på høring Det ble på møtet også opplyst om at departementet i samråd med næringen har besluttet at forslag til nye kvalifikasjonskrav ikke sendes på høring nå. Dette betyr at foretak som søker om fornyelse av sin sentrale godkjenning, skal vurderes etter de lempelige kvalifikasjonskravene som gjaldt før 1. januar 2016.
– Departementet vil i stedet sende en begrenset høring på nyåret knyttet til bl.a. forlengelse av overgangsordningen som ble vedtatt 22. februar 2016. Departementet er kjent med at overgangsordningen i enkelte situasjoner har gitt uheldige utslag, og det tas sikte på å fremme tiltak som kan rette opp i dette. Det vil også bli sendt på høring enkelte andre forslag som kan bidra til å løse noen av de øvrige utfordringene som har blitt tatt opp av næringen, deriblant foretaksendringer, praksis opparbeidet forut for formell utdanning og enkelte forhold knyttet til seriøsitet og gjennomføringsevne. I tillegg til begrenset høring, vil departementet også forbedre veiledningen til byggesaksforskriften, heter det i en melding fra departementet.
– Parallelt med tiltakene som nå settes i gang av departementet, oppfordres næringen til å fortsette arbeidet med å formalisere realkompetansen. Opplæringslova gir muligheter for dette uten at det er nødvendig å sette seg tilbake på skolebenken. Vi har et felles mål om å sikre god kvalitet og seriøse foretak i bygg- og anleggsnæringen. Det er vi alle tjent med, påpeker Sanner.
