Sanner hevder garasjeforenkling har frigitt tid til større byggesaker – Oslo bruker tid på protester fra folk som ikke får søke

1. juli i 2015 ble det mulig å bygge garasje eller bod uten å søke. Forutsetningen var at en del kriterier ble oppfylt og at gjeldende regler ble fulgt.

Ett av målene var å frigi tid for byggesaksbehandlerne, slik at de kunne få større og mer kompliserte saker raskere gjennom.

Under TEK17-høringsmøtet i Oslo tirsdag, benyttet kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner muligheten til å snakke varmt om effekten av å lempe på søknadsreglene for garasjer og små uthus.

– Med særdeles god digital veiledning fra Direktoratet for byggkvalitet, så har man klart å håndtere regelendringene på en god måte. Vi ser at det fungerer i praksis ved at byggesaksbehandlerne i kommunene får færre søknader på bordet og at de kan bruke mer tid på de store og kompliserte sakene, sa Jan Tore Sanner under TEK17-møtet.

- Stille rundt konfliktene

Jan Tore Sanner hevdet også at dystre spådommer om flere nabokrangler og rettssaker ikke har slått til.

– Da vi la ut disse reglene i fjor vår, tror jeg det ikke var en eneste lokalavis som ikke skrev at nå ville det bli nabokrangler og mange rettsaker. Men det har i grunn blitt ganske stille. Det viser seg at frihet under ansvar fungerer, sa Jan Tore Sanner.

Ikke store endringer i Bærum

Men i Sanners egen hjemkommune, Bærum, har saksbehandlerne ikke sett de store effektene av regelendringene.

– Bærum er en kommune der såpass mye er gjennomregulert at du ikke kan bygge så mye uten å komme i konflikt med reguleringen. Så nei, vi har ikke sett de store endringene hos oss, sier kommunaldirektør for samfunn, Arthur Wøhni, til Byggeindustrien.

Oslo: - Ingen effekt

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

I nabokommunen Oslo er de enda tydeligere på at de ikke har fått mer kapasitet som en følge av de nye byggesaksbestemmelsene.

– Vi har ikke hatt et fall i antall søknader, og vi har også forsøkt å avvise søknader for tiltak som ikke er søknadspliktige etter de nye reglene. Det har ført til at flere tiltakshavere har protestert på at de ikke får en formell tillatelse på plass. Vi har dermed endt opp med å bruke tid på å håndtere protester fremfor å håndtere søknader, sier plan- og bygningssjef i Oslo, Ellen de Vibe til Byggeindustrien.

– Dette skjer nok fordi vi bor i en tett by der nærhet til nabo og annen bebyggelse gjør at behovet er stort for å få en formell avgjørelse på plass. En hypotese er naturligvis at de ønsker å gardere seg om det skulle ende opp med nabokonflikt, legger hun til.

De Vibe utelukker ikke at regelendringene kan ha hatt en annen effekt i mindre kommuner.

– Plan- og bygningsloven skal jo gjelde for hele landet, og det kan tenkes at man får frigitt tid til saksbehandling i kommuner der folk har 1,5 mål til rådighet. Men i Oslo har vi ikke sett noen slik effekt, sier hun.

Samme arbeidsmengde

Så hvordan er da situasjonen ute i noen av de mindre kommunene?

I Leikanger i Sogn og Fjordane, med sine rundt 2.200 innbyggere, har de ikke fått frigitt tid med de nye reglene.

– Arbeidsmengden er den samme for oss. Vi har ikke merket noen forskjell eller at det er blitt noen forenkling i byggesaksmelding, sier Leikangers tjenesteleder for byggesak, Ervin Johan Beheim.

Frykter mer ulovlig bygging på sikt
Lite forandring er det også å spore i Inderøy kommune i Nord-Trøndelag, selv om de får noen færre garasjesaker på bordet enn tidligere.

– Men det er likevel mange som skal bygge på områder som faller inn under reguleringsplanen. Mange må derfor komme til oss for å få klarhet i sin byggesak og om de er fritatt eller ikke. Vi må svare som en slags veiledningstjeneste, så det går litt opp i opp, sier enhetsleder for plan, landbruk og miljø, Kristin Volden i Inderøy kommune.

– Det vi frykter mest med den nye ordningen, er at vi på sikt vil oppdage mer ulovlig bygging. Vi anbefaler derfor alle å få sjekket ut sine saker og hvordan de står i forhold til reguleringsplan og byggeforskrifter, sier Volden.

Økning i saker
I Bjugn i Sør-Trøndelag skulle de gjerne ha sett at Sanners konklusjon var riktig for deres kommune.

– Men nei, jeg er nok på linje med de andre kommunene du har spurt, sier enhetsleder for arealbruk, Kjell Vingen til Byggeindustrien.

– Vi har heller sett en økning i saker totalt sett. Økningen ville nok å ha komme uavhengig av regelendringene, fordi det er så mye som skjer i regionen vår. Sånn sett skulle jeg gjerne sett at forenklingene hadde frigjort ressurser, men den effekten har vi ikke sett, legger han til.

Mener nabokonfliktene er der

Også ministerens gladmelding om at de varslede nabokonfliktene har uteblitt, møter motstand.

– Det er nok riktig som Sanner sier at det ikke har vært et skred av saker i rettsapparatet, men det betyr ikke folk liker å få en garasje midt i glaningen av den grunn, sier advokat Anders Leisner i Huseiernes landsforbund.

Ifølge Leisner har organisasjonen blitt kontaktet av medlemmer som har stått i nabokrangler på grunn av de nye garasjereglene.

– Vi har hatt flere som har fått juridisk rådgivning hos oss, men de vegrer seg å ta saken videre når de hører de må gå til søksmål. Det koster mange hundretusener å gå til sak, og når folk hører at domstolene er eneste utvei for å komme videre, så stopper det opp, legger Leisner til.

På reise

Byggeindustrien har vært i kontakt med Kommunal- og moderniseringsdepartementet onsdag, men statsråden er på reise og har ikke hatt anledning til å kommentere saken.