Riksrevisjonen: Myndighetenes innkjøpsmakt brukes ikke til å kutte klimagassutslipp

Årlig kjøper det offentlige varer og tjenester for rundt 600 milliarder kroner – klimabelastningen utgjorde cirka 16 prosent av Norges totale klimafotavtrykk.

Da ny lov om offentlige anskaffelser trådte i kraft i 2017, ble kravene til klima- og miljøhensyn skjerpet. Grønne, offentlige anskaffelser er et strategisk virkemiddel for å nå klimamålene Norge har forpliktet seg til gjennom Parisavtalen.

Potensialet er stort, men Riksrevisjonens undersøkelse viser at myndighetene ikke bruker muligheten godt nok.

– Undersøkelsen vår viser at ambisjonsnivået ofte er lavt selv om offentlige oppdragsgivere stiller klima- og miljøkrav i mange anskaffelser, sier riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen.

– Kritikkverdig

– Offentlig sektor har en betydelig markedsmakt, og potensialet for å redusere klimagassutslippene er stort. Dessverre må vi konkludere med at myndighetene ikke har gjort nok for at det offentlige reduserer klima- og miljøbelastningen når de kjøper varer og tjenester. Det er kritikkverdig, sier riksrevisoren.

To av områdene som er undersøkt, er mat- og drikkeprodukter og måltidstjenester. Det er på disse feltene det offentlige stiller flest klima- og miljøkrav til leverandørene.

Eksempler kan være krav knyttet til matsvinn, emballasje, tropisk avskoging og økologisk produksjon.

– Vi ser at ambisjonsnivåene ofte er lave og lite forpliktende. Når det stilles mer ambisiøse krav, er de ofte knyttet til transporten av varene, ikke til selve produktene, sier Schjøtt-Pedersen.

To andre anskaffelsesområder Riksrevisjonen har sett på, er motorkjøretøy og veitransporttjenester. Her stiller offentlige virksomheter færrest klima- og miljøkrav. For kjøretøy ble det kun stilt slike krav i rundt halvparten av anskaffelsene.

Hovedproblem

Et annet funn i undersøkelsen er at mange innkjøpere stiller uforholdsmessige krav til leverandører, eksempelvis at de skal være miljøsertifiserte.

Denne typen sertifiseringer er bra, men de handler i hovedsak om hvilke klima- og miljøgrep leverandørene skal ta i sin egen bedrift.

De er sjelden rettet mot varene og tjenestene som skal leveres.

Innkjøperne Riksrevisjonen har spurt, oppgir nettopp mangelen på klima- og miljøkompetanse som et hovedproblem. Et av de viktigste virkemidlene for å lykkes er derfor å øke kunnskapen, skriver Riksrevisjonen.