RIF om Riksrevisjonen-rapport: – Beskriver en alvorlig og dramatisk situasjon

Tirsdag presenterte Riksrevisjonen sin undersøkelse av tilstanden på ledningsnettet for drikkevann, og her kom det frem at 30 prosent av det rensede drikkevannet i Norge lekker ut av rørene. Slik var det også i 2014 da det kom nasjonale mål om å redusere lekkasjene og fornye vannledningsnettet.

– Riksrevisjonen beskriver en alvorlig og dramatisk situasjon som dessverre er en bekreftelse på det vi har dokumentert i vår rapport «State of the Nation 2021». I dag kaster vi bort viktige vannressurser, energi og penger på å produsere mye mer vann enn det som blir forbrukt, sier administrerende direktør Liv Kari Skudal Hansteen i Rådgivende Ingeniørers Forening.

Hun peker på at med 30 prosent lekkasjer i gjennomsnitt så ligger Norge på Europa-toppen når det gjelder vannlekkasjer.

– Når også noen vannverk har hele 60 prosent lekkasje, sier det mye om hvilket forbedringspotensiale som finnes. Kommunene må få bedre oversikt. Manglende oversikt gjør at kommunene risikerer å gjøre feil prioritering og bruke pengene feil. Dårlig ledningsnett og forurensninger i høydebasseng gir dessuten stor risiko for å forurense drikkevannet som kan gi alvorlige sykdomsutbrudd, sier hun.

– Tørke og klimaendringer fremmer også behovet for å sikre innbyggerne et godt alternativ ved svikt i hovedforsyningen. Dette ble tydelig sommeren 1997, 2018 og senest i fjor. Flere vannverk fikk kapasitetsproblemer på grunn av ekstrem tørke, legger Hansteen til.

Hun mener også et viktig aspekt er det økte trusselbildet vi ser.

– Det er derfor viktig å sikre anleggene for uønsket hendelser. For å sikre Norges rent drikkevann og forsvarlig rensing av avløpsvann, vil norske kommuner i løpet av de neste 20 årene måtte oppgradere og bygge ny infrastruktur for 332 milliarder kroner. I tillegg vil private anlegg måtte investere 238 milliarder kroner frem mot 2040 for å sikre en trygg vannforsyning og miljømessig avløpshåndtering. Situasjonen blir stadig mer akutt på grunn av klimaendringer og befolkningsvekst. Vann og avløp er samfunnskritisk infrastruktur. Nå haster det med et nasjonalt løft, som setter kommunene i stand til å kunne ta igjen vedlikeholdsetterslepet på vann- og avløpsnettet. Hvis ikke venter enorme og uhåndterlige avgifter for vanlige husholdninger i årene framover, utdyper RIF-lederen. Hun viser til at ledningsfornyelsen er i gjennomsnitt på 0,7 prosent som betyr at ledninger vil ligge under bakken i 140 år før de skiftes ut.

– En mulighetsstudie COWI, Oslo Economics og Kinei gjorde for kommunaldepartementet i fjor, viser at kommuner kan spare store summer når de skal dekke investeringsbehovet i Norges vann- og avløpssystemer. Rapporten konkluderer med bedre organisering og økt samarbeid er essensielt for å denne massive utfordringen. Samtidig viser det enorme etterslepet at det trengs. Derfor er det avgjørende at staten bidrar med nødvendige ressurser og konkrete tiltak. RIF har klare forventninger om at regjeringen kommer på banen med konkrete forslag til tiltak og virkemidler for å møte utfordringene i vann- og avløpssektoren. Mange kommuner gjør en utmerket jobb, men de trenger drahjelp. For å gjøre det som kreves, må stat, kommuner, entreprenører og rådgivere samarbeide. Ved å investere riktig og bruke ny teknologi, beste praksis og innovasjon, kan vi begrense kostnadene og belastningen på innbyggerne betydelig og sikre en trygg vannforsyning og miljømessig avløpshåndtering for fremtidens generasjoner, sier Hansteen.