RIF og Arkitektbedriftene frykter reprise av byggenæringens krise på 1990-tallet – peker på øremerkede midler til kommunene

Tirsdag hadde Arkitektbedriftene og RIF et felles dialogmøte med statssekretær Heidi Nakken i Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) hvor organisasjonenes bekymring for usikkerheten for de prosjekterende og byggenæringen ble formidlet til politisk ledelse.

Frykter tung høst

– Fallende oppdragsmengde gjør at de fleste prosjekterende nå er bekymret, både på kort sikt mot sommeren, men ikke minst for hva som skjer til høsten. Vi har kortere oppdragsreserver enn entreprenørene og må ha påfyll nå av både offentlige og private oppdrag, ellers blir det en veldig tung høst, fastslår utviklingssjef Ari Soilammi i RIF til Byggeindustrien.

Også administrerende direktør Egil Skavang i Arkitektbedriftene er svært bekymret for situasjonen.

– Uten påfyll av prosjekter får vi nå en lang periode hvor det vil mangle jobb til de som er permitterte og nyutdannede fra utdanningsinstitusjonene. Jo lengre denne perioden bli, desto større blir problemene. Utfordringen er at det tar lang tid fra staten sier at penger kommer til vi ser effektene i reelle prosjekter. Faren nå er at høsten kommer før det skjer noe som helst, det vil skade hele verdikjeden i byggenæringen. Vi taper tid for hver dag som går, sier Skavang.

Han peker som argumentasjonen som Heidi Finstad i Treindustrien tidligere har vært inne på. Politisk behandling vil ta tid og kommunen skal gjennom sine beslutningsprosesser før prosjekter kommer ut i markedet.

– Hvis plan- og prosjekteringsarbeidet nå forsinkes, blir konsekvensene for entreprenører og leverandører i byggenæringen 10 ganger større enn for arkitekter og rådgivere, sier Soilammi.

Kan miste kompetanse og kapasitet

– Vi er bekymret for at vi nå kan miste kompetanse og kapasitet i byggenæringen. På 1990-tallet mistet hele byggenæringen en generasjon. Vi frykter nå en reprise, sier Skavang.

Han peker på at nedgangen i det private markedet kan bli omfattende.

– Det blir et stort problem hvis vi nå ikke klarer å opprettholde det offentlige markedet. Vi begynner nå å passere kritiske terskler når vi ser antall permitteringer, sier han.

I møtet med KMD kom de med fire forslag til tiltak for byggenæringen:

• Offentlig sektor må holde hjulene i gang. Staten må gi kommunene økonomisk sikkerhet for å kunne legge ut planlagte og nye prosjekter. Øremerkede tilskudd og lån.

• Innovasjonstiltak. Produktivitetsutvikling, fullverdige BIM-modeller av eksisterende bygningsmasse, utvikling av sirkulærøkonomi, 2030 målene. Corona-analyse 21-prosess

• Kommunal saksbehandling. Leie inn arkitekter og rådgivere, etabler digital saksbehandling

• Dialogen mellom næringen og staten, og næringen og kommunene, er en kritisk faktor.

RIF og Arkitektbedriftene melder til Byggeindustrien at tonen i møtet var konstruktiv, og statssekretæren ba om å få oversendt forslag til innovasjonstiltak.

– Er dere ikke betrygget over det som i dag har kommet av midler til det offentlige?

– Tiltakspakken på drøye fem milliarder kroner har ikke gått til byggeprosjekter. Hvis staten skal gi tilskudd eller lån kommunene, slik at planlagte og nye prosjekter gjennomføres, må disse midlene øremerkes. Det må følge med pålegg fra staten, og kommunene må oppleve at de føler en trygghet for sin situasjon nå som de har mistet inntekter og har usikkerhet knyttet til koronasituasjonen i sine prosjekter, sier Skavang.

Oslo kommune med skattesvikt på en milliard kroner

I Byggeindustrien nummer 6 uttalte finansbyråd Einar Wilhelmsen (MDG) i Oslo kommune at han nå er svært bekymret for Oslo kommunens økonomi.

– Oslo kommune vil sannsynligvis få en skattesvikt på minst en milliard kroner, trolig mer. I tillegg opplever vi betydelig inntektssvikt fra for eksempel kollektivtrafikken, og økte utgifter som følge av koroanautbruddet, skrev han til Byggeindustrien.

Han fastslo at kommunen har budsjettert for en rekke byggeprosjekter i år.

– Vi er svært opptatte av å fremdeles gjennomføre disse, og andre prosjekter som allerede er igangsatt. Vi har en rekke gryteklare, mindre prosjekter som vi står klare til å gå i gang med, for eksempel forskjellige typer vedlikehold. Gjennomføring forutsetter at vi får drahjelp fra staten, skrev han.

Tilbaketrekking av bevilgninger og politiske drakamper

Soilammi i RIF sier til Byggeindustrien at han er bekymret for at offentlig sektor kan trekke tilbake bevilgningene til vedtatte prosjekter.

– Vi ser et tydelig eksempel i Avinor, som har mistet mye av inntektsgrunnlaget. Da kuttes det i byggeprosjekter. Det samme skjer i andre offentlige foretak som mister inntekter, sier han.

Han trekker imidlertid frem Nye Veier som et positivt unntak, og som aktivt har forsert enkelte prosjekter.

Men RIFs utviklingssjef er også oppgitt over politiske tautrekkinger i viktige prosjekter som Oslopakke 3, der E18 Vestkorridoren og Fornebubanen er en del av pakken.

– Nå sitter etatene og venter, mens politiske stridigheter gjør at det stopper opp når arbeidsplasser står i fare, sier han.

Skavang fastslår at det nå er viktig at politikerne ikke sitter i sin egne boble.

– Prosjekter som er til behandling må det nå gripes fatt i. Det gjelder også prosjektene i Oslopakke 3, sier han.

– Usikkerheten stopper aktiviteten

Med usikkerheten vi nå opplever, stopper aktiviteten i stedet for å forseres, fastslår Skavang.

– For prosjekter som ligger lenger frem i tid, burde det være mulig for staten å gi lån og garantier slik at arbeidene nå kan gjennomføres. Samfunnsøkonomiske prosjekter kan forseres uten at det går ut over bankkontoen til den norsk stat. Vi har fortsatt et stort etterslep både inne bygg og infrastruktur, sier Skavang.

Soilammi påpeker at tiltak til byggenæringen er motkonjunkturtiltak.

– Dette er ikke kontantstøtte, men investeringer både i arbeidsplasser og verdier for samfunnet. Det handler om å bruke midlene fornuftig og slik at vi sitter igjen med bedre tilstand på våre bygg og anlegg når denne krisen er over, sier han.

– Blir revidert statsbudsjett som skal legges frem 12. mai et budsjett som vil definere fremtiden for byggenæringen?

– Ja. Vi er spente på om det som kommer i revidert statsbudsjett blir kraftfullt nok. Denne krisen rammer ikke byggenæringen like plutselig som reisenæringen, men den rammer senere og kan få større omfang. Det jobber 350.000 mennesker i byggenæringen, og selv om byggenæringen ikke stopper like fort, kan de totale konsekvensene bli alvorlige for Norge, sier Soilammi i RIF.

KMD: – Kan ikke si noe om innretning ennå

– Vil det komme øremerkede midler til kommunene?

– Innretningen på de pengene som vil komme fremover kan vi ikke si noe om nå. Kommunene og fylkeskommunene har allerede fått hele 6,45 milliarder kroner i økte tilskudd. Så vil regjeringen komme tilbake med en foreløpig vurdering av de økonomiske konsekvensene av virusutbruddet i revidert budsjett 12. mai, skriver statssekretær Heidi Karin Nakken (H) i Kommunal- og moderniseringsdepartementet til Byggindustrien.

Hun poengterer at man ikke kjenner de endelige konsekvensene knyttet til kommunenes skatteinntekter og lønnsutgifter før nærmere årsskiftet.

– Regjeringen må derfor komme tilbake med ytterligere vurderinger etter hvert, skriver hun.

Nakken fastslår at det er viktig at aktiviteten i det offentlige ikke stopper opp, siden de utgjør 50 prosent av oppdragene for de prosjekterende.

–Kommunene kan selvfølgelig ikke kompensere helt for at det private nå i stor grad har blitt satt på vent, men det blir ekstra viktig at det offentlige holder trykket oppe. Det som skjer i denne bransjen har jo i neste steg stor innvirkning på resten av byggenæringen, så dette har ringvirkninger utover den akutte fasen som vi står i. Vi skal gjøre vårt for at kommunene føler trygghet til å fortsette med sine planlagte prosjekter, og gjerne forsere de planene de som har ligget litt på vent, skriver statssekretæren.

Usikkerhet rundt hvor store de økonomiske blir

– Mener regjeringen at det som nå er bevilget til kommunene er tilstrekkelig?

– Utbruddet av koronaviruset vil i betydelig grad påvirke kommunenes inntekter og utgifter i år. Det er imidlertid stor usikkerhet rundt hvor store de økonomiske konsekvensene av virusutbruddet vil være, skriver Nakken.

Hun opplyser at regjeringen vil nedsette en arbeidsgruppe med representanter fra staten og kommunesektoren for å gi faglige vurderinger av de økonomiske konsekvensene som koronautbruddet har hatt for kommunesektoren, og hva som blir dem mest treffsikre måten å kompensere kommunene på.

Regjeringen vurderer fortløpende ulike tiltak

Hun skriver at dialogmøtet var en god og nyttig gjennomgang av situasjonen for arkitekter, planleggere og rådgivere.

– RIF og Arkitektbedriftene ga en konkret, informativt og nyttig innføring i hvordan de opplever situasjonen. Disse bransjene opererer tidlig i byggsektorens verdikjede, konsekvensene som forplanter seg videre vil være store. Vi tar med oss innspillene og situasjonsbeskrivelsen når vi skal vurdere mulige tiltak, skriver Nakken

– Hvilke tiltak vil det være naturlig å iverksette?

– Regjeringen vurderer fortløpende ulike tiltak som kan bidra til å avhjelpe situasjonen på kort og lang sikt, og tar med oss innspillene fra RIF og Arkitektbedriftene i dette arbeidet. I mellomtiden vil jeg oppfordre kommunene til å holde hjulene i gang ved å behandle byggesaker så langt det er mulig, og videreføre langsiktige og planlagte prosjekter. På den måten kan kommunene bidra til at konjunkturnedgangen ikke blir forsterket, skriver Nakken.