RIF etterlyser mer til flomsikring
Regjeringen foreslår å sette av 505 millioner kroner i statsbudsjettet til flom- og skredsikring, men Rådgivende Ingeniørers Forening er ikke fornøyd.
Denne artikkelen er over fem år gammel
- Vi burde sett en flom av penger til flomsikring i årets statsbudsjett. Regjeringens forslag, som er på nivå med fjoråret er derimot mer å anse som en krusning på stille hav, sier Liv Kari Skudal Hansteen, administrerende direktør i Rådgivende Ingeniørers Forening (RIF) i en pressemelding.
I rapporten Norges Tilstand 2019 som ble lagt frem i sommer, peker RIF på at etterslepet på vedlikehold og nødvendig oppgradering av vann- og avløpsanleggene i Norge er på svimlende 390 milliarder kroner. Rapporten stadfester at klimaendringer vil gi et endret risikobilde når det gjelder fare for flom og skred, noe ekstremnedbøren og skredene man har opplevd i høst er eksempler på. Norge har blant annet opplevd både ekstremnedbør og skredet i Jølster og flom i Agder-fylkene nå i høst.
- Ekstremvær er og blir dessverre den nye normalen. Vi har allerede begynt å kjenne på konsekvensene og de økonomiske kostnadene er store. Vi står overfor store klimaendringer og flomsikring har vært underfinansiert lenge. Regjeringen legger opp til en ekstra bevilgning på 45 millioner til krise- og hastetiltak, men vi mener det heller burde vært satt av ekstra midler til forebygging. Det må settes av betydelig større ressurser om vi skal kunne håndtere virkningene av ekstremvær på en forsvarlig måte i årene som kommer, fortsetter Hansteen.
Rapporten Klima i Norge 2100 peker på at vi får stadig mer ekstremvær og at dette vil føre til kraftigere styrtregnsperioder som vil komme hyppigere, samtidig som regnflommene også blir større. Rapporten viser en økning på 18 prosent i årlig nedbør og et havnivå som stiger mellom 15 og 55 cm avhengig av lokaliteten. Dette støttes av EASAC-rapporten som slår fast at det vil bli mer nedbør i Nord-Europa som et resultat av klimaendringer.
- I forslag til Statsbudsjett økes riktignok bevilgningene til NVE slik at de kan rådgi kommuner som sliter med overvannsproblematikk i byene, men det endelige ansvaret og risikoen ligger på den enkelte kommune og boligeier, avslutter Hansteen.
