Reagerer på mulig bruk av underbetalt og ufaglært arbeidskraft ved byggfagskole

De fleste som jobbet med monteringen av en paviljong med brakker da Arbeidstilsynet kom på kontroll, var arbeidere fra det Estland, forteller en hoderystende Vidar Sagmyr i uropatruljen i Trondheim. Han imøteser resultatet fra tilsynet, og avventer gjennomgangen i kontrollutvalget i Trøndelag.

– Dette er en skam. Klare overtramp. Det er ikke ok selv om prosjektet er lite. Mesteparten av arbeidet er gjort av et utenlandsk firma som mangler mesteparten av hva som kreves i Norge. Det er helt forferdelig at et så dårlig fagmessig byggearbeid skjer på Trøndelags største skole for byggfag. Elevene på byggfag har klasserom 10 meter unna. Signaleffekten er veldig dårlig, tordner Sagmyr.

– Ikke godkjent

Han forteller at de fleste arbeiderne som var på byggeplassen da Arbeidstilsynets kontroll skjedde, jobbet for en estisk entreprenør.

– Det kom fram at de tjener mindre enn de skal med en arbeidsuke på over 50 timer. Det er i stor grad ufaglærte, underbetalte arbeidere som har satt opp paviljongen med brakkene. Ingen lærlinger har vært med entreprenøren som har gjort mesteparten av arbeidet.Bare en underleverandør har hatt med lærlinger i dette arbeidet, sier han og legger til:

– Nødvendig sikring manglet da arbeid på taket ble utført. Tidsnød er ikke godkjent argument. Reglene for innkjøp og arbeidsliv skal følges.

– Brutt kontrakt

Rune Venås er bygge- og eiendomssjef i Trøndelag fylkeskommune og må snart forklare seg for kontrollutvalget i fylket.

– Hvis den norske totalentreprenøren har brukt innleide entreprenører som ikke tilfredsstiller lønns- og arbeidsvilkår i henhold til allmenngjøringsforskriften, er det et kontraktsbrudd vi sanksjonerer mot. Vi har tydelige krav i kontrakten som stiller entreprenøren ansvarlig, sier Venås.

Om fylkeskommunen burde drevet bedre kontroll, svarer Venås at opplysninger er innhentet.

– Fylkeskommunen har kontrollplikt i forhold til forskriften og den har vi gjennomført i forkant. Vi har innhentet opplysninger om både lønn og arbeidskontrakter for personell tilknyttet norske og utenlandske entreprenører, så dette har vi fulgt opp. Har det vært folk på byggeplassen som ikke har dette i orden, så er det fortsatt brudd på kontrakten. Vi gjennomførte kontroll i siste halvdel av mars.

– Er det uheldig at dette skjer på en skole med så mange bygg-elever?

–Dette er prefabrikkerte moduler som produseres av en utenlandsk fabrikk som har sine folk til å montere det som er levert. Så er det stilt kontraktskrav om godkjente lærebedrifter på alle andre fag utenom prefabrikasjon. Det har vært seks regionale underentreprenører som alle er godkjente lærebedrifter. Hvorvidt alle har hatt lærlinger her, får vi en rapport på når vi avslutter prosjektet.

Byggherre omstiller

Nord- og Sør-Trøndelag er slått sammen og Venås forklarer at omstillingen har påvirket hvordan det nye fylket har operert som byggherre.

– Vi har brukt 2018 på å bygge felles organisasjon. Samtidig skal vi endre oss til også å omfatte kontrollaktivitet på kriminalitet i arbeidslivet. Dette krever rekruttering av annen kompetanse og implementering av nye systemer, hvor blant annet hensyn til personvern har sterkt fokus. Dette arbeidet pågår for fullt.

Arbeidstilsynet: Saken er under behandling

Paal Martin Søraas er seniorinspektør i Arbeidstilsynet og opplyser at saken er under behandling.

– Sikkerheten på arbeidsplassen ble kontrollert selv om de var ferdig med arbeid i høyden da vi kom til byggeplassen. Vi har fått inn dokumentasjon for lønn og arbeidsvilkår for de estiske arbeiderne.

Resultatet av gjennomgangen vil blir tilgjengelig når vi er ferdige, sier Søraas.

– Hovedfokus nå er å få kontrollert at fylkeskommunen som byggherre ivaretar krav i forbindelse med offentlige anbud. Dette inkludert rutiner for påse-plikt og kontrakter med lønn til medarbeiderne som har gjort byggearbeidet, legger han til.

Når vi kontakter det estiske selskapet i prosjektet, får vi beskjed om at salgssjefen i Norge er den eneste som kan svare på spørsmål. Personen på sentralbordet i bedriften vil ikke gi ut nummeret til mobilen hans når salgssjefen ikke er tilgjengelig på bedriftens faste telefon.