Millioninteresse for rørlegger-kampanje

Helt siden startskuddet gikk 1. oktober 2018, har resultatene for rekrutteringssatsningen Bli rørlegger vært av det hyggelige slaget. Like før søknadsfristen utløper har kampanjen fått 1 069 054 visninger. Det er ny rekord for rørleggerfaget.

De nye nettsidene Blirørlegger.no har siden lanseringen hatt 8800 besøk, en markant økning fra de 1300 som var innom siden i samme tidsrom i fjor.

- Vi krysser fingrene for at kampanjen får mange til å søke til et yrke med gode betingelser og mange muligheter. Sikre svar får vi aldri på slike holdningskampanjer, men likevel er de viktige. Og denne kampanjen ser vi virker, sier administrerende direktør i Rørentreprenørene Marianne W. Røiseland i en pressemelding.

Kampanjen har siden planleggingsstadiet hatt som mål å skille seg ut fra konkurrentene ved å ved å bruke humor og underholdning som innfallsvinkel.

I forarbeidet til kampanjen ble mange ungdommer intervjuet om alt fra hverdagen sin til hva de drømmer om. Det avdekket mange stereotype og gammeldags oppfatninger av faget. Det ble et mål for kampanjen å ta livet av mytene og vise mulighetene i faget.

- Ved å ta målgruppa på alvor og våge å gjøre noe helt annerledes har vi kommet godt i gang med målet vårt om å synliggjøre rørleggerfaget som et attraktivt yrkesvalg for ungdom i ferd med å velge studievei, sier Røiseland.

- Med kampanjen ønsket Rørentreprenørene å treffe ungdom der ungdom er og skape interesse for et spennende og godt yrke. Resultatene viser at vi har truffet målgruppa, så gjenstår det å se hvor mange av de som faktisk søker seg til faget, legger hun til.

Selv om det er optimistisk å tro at kampanjen fører til en eksplosjon i søkertallene over natten, sier Rørentreprenørene Norge seg svært godt fornøyd med å ha bidratt til mer engasjement blant målgruppen.

- Med over 160 yrkesfag å velge blant sier det seg selv at skolene ikke har kapasitet til å gå i dybden. Bransjene har et ansvar for å sikre oppdatert og relevant informasjon om fag og muligheter. Slik kan vi hjelpe ungdom til å ta et bedre informert valg om studieretning, så vi i fremtiden unngår at flertallet søker seg til studiespesialiserende rett og slett fordi de ikke vet nok om alternativene, avslutter Røiseland.