– Vi gjenskaper et offentlig møtested. PoMo har paralleller til gamle dagers postkontor – dit verden kom i gamle dager i form av aviser, post, telegrammer, og der vi delte det som foregikk her i vår egen by, sier museumsdirektør Marit Album Kvernmo. Foto: Valérie Sadoun / PoMo / NTB

Reitan åpner døren til eget museum: – Kunsten har vært en slags flukt

Kunsten har vært Ole Robert Reitans fristed i flere tiår. Han sier det føles «nesten uvirkelig» at han lørdag kan åpne dørene til sitt eget museum.

Publisert

– «En dag» tenkte jeg når jeg så private samlinger og museer i utlandet, røper Reitan.

Og lørdag rulles altså en rosa løper opp trappen til det tidligere postkontoret i Trondheim sentrum – som da offisielt åpner som PoMo , Posten Moderne forkortet. Reitans dag er kommet.

Vil dele

Men hvorfor lage sitt eget kunstmuseum, slik også andre rikinger har gjort – enten de heter Astrup, Sveaas eller Ringnes?

– Det å dele gode kulturopplevelser med andre er sterkt og essensielt. Vi er en kunst- og kulturinteressert familie, der musikken har vært i sentrum, sier Ole Robert Reitan. Selv fant han sitt fristed i moderne kunst.

– Når man løper rundt i verden og driver butikk, så er det en slags flukt å være del av et miljø som tenker og prioriterer helt annerledes, og har en annen kodeks og atferd.

– Visjonen vår er at den rosa løperen er for alle og dørene vidåpne, sier museumsdirektør Marit Album Kvernmo og Ole Robert Reitan foran inngangen til Trondheims nye kunstmuseum PoMo. Foto: Camilla Solberg / Reitan Retail / NTB

Høydepunkt

Museumsdrømmen startet da Ole Robert Reitan ble introdusert for den internasjonale kunstverdenen for 20 år siden sammen med sin daværende kone, kunsthistoriker Monica Reitan.

– Det er en reise som har vært så lang at når man kommer til enden, er man nærmest forfjamset, medgir han – og rangerer de tre siste månedene fram mot lørdagens åpning som «livets høydepunkt ved siden av tre barnefødsler».

– Fantasien ble til en plan for drøyt fem år siden, skisserer han kjapt reisen. For i 2019 sto han og pappa Odd på trappen til det nyåpnede Britannia Hotel og så over gaten mot det slitne postkontoret, utleid til kontorer.

– Det var et klenodium, et kunstverk av et bygg, som ikke kom til sin rett. «Der», tenkte jeg.

Ikke lønnsomt

Heldigvis tente flere i konsernet på ideen, sier Ole Robert Reitan – men ler godt av spørsmålet om dette er noe han tror kan tjene penger.

– Det er ingen realisme i å tro det er lønnsomt eller vil gå med overskudd. Men vi har mange interesser i Trøndelag, sier han og ramser opp alt Reitangruppen har en finger- og en aksjepost – i.

Han tror avkastningen vil ligge i at Trondheim blir en mer levende og åpen by, som flere besøker, og som flere – både folk og bedrifter – vil etablere seg i.

Var forknytt

Blant den nye kunstmesenens egne favoritter er Franz West, en av de første internasjonale kunstnerne han og Monica Reitan fikk møte personlig i starten av samlerkarrieren. Wests skulpturer skaper ofte diskusjon, noe Reitan svarer slik på:

– Mange forknytte mennesker kan knytes opp i møtet med kunsten, det har jeg opplevd på kroppen selv. Mange får løsere snipp gjennom kunsten.

– Hard hud

Da PoMo inviterte til pressevisning tidligere denne uken, kom kunstanmeldere fra både Norge og hele Europa, ifølge Kunstavisen , som kaller det «en ambisiøs satsing på internasjonal kunst».

NRKs anmelder mener åpnings­utstillingen «Postkort fra framtida» byr på «kjente kunstnere, svake verk». I Dagsavisen mener Lars Elton at innholdet faller gjennom og at den «mangler en klar profil». Men begge roser initiativet og museets utforming i jugendgården fra 1911.

På spørsmål om hvordan det er å lese slike kritikker, svarer Reitan:

– Jeg har fått så hard hud gjennom livet, at jeg synes engasjement er bra uansett. Vi gjør det vi tror på. For min personlige del har jeg lært meg til at dersom jeg ikke har lest det, så finnes det ikke.

Senke barrierer

Museumsdirektør Marit Album Kvernmo skyter inn og sier at det er «morsommere når kritikken er kunnskaps- og faktabasert».

– Da får man en dialog og en god samtale. Engasjement er fantastisk, at man diskuterer hva som er god og dårlig kunst – da har kunsten oppfylt en del av sin misjon. Men det er også påstander og meninger som vi bruker mindre tid og energi på.

Selv håper hun PoMo kan senke barrieren mellom samtidskunst og folk flest.

– Jeg er opptatt av hva kunsten har kapasitet til å gjøre i et samfunn. Hvordan den kan gjøre oss mer tolerante og nysgjerrige på det som er ulikt oss selv og vår smak. At vi flytter fokus fra hva vi liker – og ikke liker, til hva vi kan lære av den.

Fakta om PoMo

* Norges nyeste kunstmuseum, som åpner dørene lørdag 15. februar i Trondheim.

* Er privateid av Reitan-familien. Rema 1000-direktør Ole Robert Reitan er styremedlem, Monica Reitan er styreleder og leder museets kunstfaglige komité.

* Holder til i Trondheims gamle posthus fra 1911, som er restaurert ombygget av arkitekt Erik Langdalen i samarbeid India Mahdavi.

* Åpningsutstillingen «Postkort fra framtida» byr på over 100 verk fra ledende internasjonale kunstnere, blant annet «Arch of Hysteria» av Louise Bourgeois og «Madonnenfiguer/Madonna» av Katharina Fritsch.

* Vil dedikere minst 60 prosent av innkjøpsbudsjettet til kvinnelige kunstnere og kunstnerskap for å adressere den skjeve kjønnsfordelingen i mange eksisterende samlinger.

Powered by Labrador CMS