Håper på nye 30 år for glassgatene fra tidlig 90-tall

Glassgatene på USN er et av flere prosjekter Statsbygg er i gang med i universitets- og høyskolesektoren for tiden, og Statsbyggs prosjektleder Tore Andersen sier til Byggeindustrien at bakgrunnen for at prosjektet ble satt i gang nå var en tilstandsvurdering, samt at man har vært plaget med lekkasjer.

De to gatene er henholdsvis 76 og 95 meter lange, og prosjektet innebærer at glassfasader og glasstak skiftes, samt at kneveggene etterisoleres.

Siden arbeidet må gjennomføres i den varme årstiden ble den ene gata, Oseberggata, rehabilitert i fjor mens den andre, Ragata, har oppstart nå i vår.

– Glassgatene er fra rundt 1991, og de lever ikke evig. Tiden var inne for å skifte dem ut, sier Tore Andersen, og legger til at det har skjedd mye med U-verdiene for glass på disse årene - og at det er store energibesparelser å hente.

Det nye glasset isolerer langt bedre, og det er beregnet at universitetet vil spare rundt 135.000 kWh i året – tilsvarende årlig strømforbruk for syv-åtte husstander, opplyser han.

Videre vil inneklimaet bli bedre med varmereflekterende glass, med lavere innetemperatur på de varmeste dagene. En bieffekt av bedre glass er imidlertid at snøsmeltingen reduseres, og dermed må bæringen også oppgraderes til å tåle tyngre last.

I seg selv er de nye glassene nesten 100 kilo tunge, mens de gamle som skiftes ut veier rundt 60 kilo.

Vil gjelde flere

Statsbygg hadde ikke mye erfaring med rehabilitering av glassgater fra før, men Tore Andersen forteller at man tok lærdom av et tilsvarende, mindre prosjekt fra USN Campus Porsgrunn. Prosjektleder hos total-entreprenøren WK Entreprenør, Julien Piombino, hadde dessuten erfaring med glassbygg fra tidligere, etter å ha jobbet med kulturhuset i Larvik.

Tore Andersen og Steinar Andressen, som er driftsingeniør for Statsbygg ved USN, husker begge tilbake til 1980- og tidlig 1990-tallet da det ble satt opp mange bygg med glassgater rundt omkring, blant annet en del kjøpesentre og forretningsgårder – og spår at tilsvarende oppgraderinger som den ved USN vil bli mer og mer aktuelle i årene som kommer.

– Disse byggene har nå kommet i den alderen at man må gjøre noe med dem, sier Anderssen.

Sikkerhet, vind og regn

USN Campus Vestfold, som ligger i Horten kommune, huser på det meste rundt 6.000 studenter og ansatte. De to glassgatene er hovedferdselsårer i bygget, og blir mye brukt - fra tidlig om morgenen til sent om kvelden. Det ble derfor tidlig bestemt, i samråd med universitetet, at man måtte unngå å stenge begge gatene samtidig, og siden bygget er åpent i hele byggeperioden har alle parter vært særlig oppmerksomme på forhold som har med sikkerhet å gjøre.

– Vi er egentlig ikke så glade i å ha publikum så tett på byggeplassen som her, sier Tore Andersen, som likevel synes det har gått greit.

Utfordringer med sikkerhet og trafikk har man i dette tilfellet løst ved å være ekstra nøye i planleggingsfasen, samt at entreprenør og byggeier har tett kontakt underveis.

Et usikkerhetsmoment i forbindelse med rehabiliteringen av glassgatene har ellers vært hvor lang tid arbeidet vil ta, da mye styres av vær og ikke minst vind. Det bør helst ikke regne inn i bygget, og man kan heller ikke montere glass i sterk vind. Ifølge Julien Piombino er maks tillatte vindstyrke syv sekundmeter.

– Vi har en vindmåler på toppen av krana, sier Piombino, og legger til at de var heldige med været under arbeidet med Oseberggata i fjor.

Prosjektperioden er planlagt til 20 uker hvert av de to årene.

Sosiale soner

Glassgatene er mye brukt av studenter i dag, og for brukerne merkes det allerede en forskjell mellom gammelt og nytt, med et mer behagelig lys under de nyeste glassene, skal vi tro de involverte partene. Ifølge Stian Urstadmyr, driftssjef ved USN, blir det også gjort andre tiltak for å gjøre områdene mer attraktive.

– Vi har et prosjekt som heter «Sosiale soner», og da ønsker vi å oppgradere disse glassgatene også. Det blir malt opp litt og satt inn litt hyggeligere møblement og belysning for å gjøre det attraktivt for studenter å benytte seg av arealene. Det er en prosess som går på alle campusene nå, sier Urstadmyr.

Noen av glassrutene som har blitt fjernet fra Oseberggata har blitt brukt til mindre gjenbruksprosjekter lokalt, men det aller meste fraktes over fjorden og går inn i verdikjeden som råstoff i ny isolasjon fra Glava.

– Hvor lenge regner dere med at de oppgraderte glassgatene vil holde?

– Vi håper på nye 30 år, sier Tore Andersen.

Har planlagt arbeider langt fram

Ifølge tall fra regjeringen utgjør universitets- og høyskolebygg den største porteføljen av bygg i statlig sivil sektor, med 3,6 millioner kvadratmeter bygningsmasse. Noen universiteter velger å eie eller leie egne bygg, og investere i oppgraderinger gjennom egne budsjetter, men Statsbygg eier også en betydelig andel.

Innenfor alle sektorer brukte Statsbygg 1,3 milliarder kroner på oppgraderings- og påkostningsarbeider i 2023, ifølge årsrapporten. Tallene har økt hvert år fra 2020, og Byggeindustrien har spurt direktør for drift og vedlikehold, Rune Solheim, hvordan han ser for seg at denne utviklingen vil bli framover.

– Av de offentlige bygningene i Norge er våre blant dem som er i aller best stand. Selv om det er vanskelig å spå hvordan investeringene i vedlikehold vil bli fremover, vil det fortsatt være veldig viktig for oss å ta vare på fellesskapets eiendom på best mulig måte. Vi arbeider med verdibevarende vedlikehold i et langtidsperspektiv og har planlagt arbeider i mange år fremover. God dialog med brukerne av byggene våre gjør at det også er lett for dem å komme med utviklingsønsker, som kan spare både kostnader og miljø, svarer han i en e-post.

– Er universitets- og høyskolesektoren en sektor der det har vært – og vil være, behov for å gjøre en del utbedringer? Er det mulig å si noe generelt om hva slags type utbedringer det er snakk om?

– Tilstandsgraden i UH-sektoren er gjennomgående bra. Samtidig er det en veldig stor sektor, så det varierer hvilke utbedringer det er behov for. Energieffektivisering er et tiltak der man både kan spare kostnader og miljø, men de krever også investeringer som brukerne må finne rom for i sine budsjetter. Her bistår vi dem i å finne mulige løsninger.

– Er det noen særlige utfordringer knyttet til vedlikehold og oppgradering i denne sektoren?

– Det er viktig at vi ikke kommer i veien for brukerne når vi gjennomfører tiltak. I denne sektoren driver de med undervisning og forskning, og det er vanskelig å flytte på. Derfor har vi bare et lite vindu der vi kan gjennomføre tiltak. Det krever god samhandling og planlegging med brukerne og utførende, avslutter Solheim.

Denne artikkelen har tidligere stått på trykk i Byggeindustriens papirutgave.