Regjeringen lover én milliard kroner i tilskudd til større batteriprosjekter

Næringsminister Jan Christian Vestre (Ap) la på en pressekonferanse fredag fram Norges svar på den amerikanske subsidiepakken Inflation Reduction Act (IRA).

Pakken har som hensikt å legge opp til en grønn omstilling av næringslivet. Et av tiltakene vil være å bidra med én million kroner til innovasjonstilskudd for større batteriprosjekter.

Den amerikanske ordningen bidrar med omregnet rundt 390 milliarder kroner inn i grønne prosjekter.

– Bedre enn amerikanerne

Vestre legger ikke opp til en slik type produksjonssubsidier og grønne skattekutt årlig, men mener at Norge allerede gjør mer enn amerikanerne, forholdsmessig sett.

– Regner man om den summen i forhold til norsk bruttonasjonalprodukt (BNP), tilsvarer det om lag 5,5 milliarder kroner årlig. Enova-ordningen i Norge er alene større enn dette, framholdt næringsministeren.

I tillegg kommer flere milliarder i investeringer i karbonfangst- og lagring, samt andre tiltak.

– Men bruk av subsidier i andre land kan bidra positivt med løsninger som hjelper den grønne omstillingen i Norge. Og det er bra at amerikanerne endelig har skjønt alvoret og kommer etter, sa Vestre.

Fem nye tiltak

Her er de nye tiltakene som skal bidra til å skape mer grønn industri i Norge.

* En milliard kroner til innovasjonstilskudd for større batteriprosjekter.

* Norge vil bli med i EUs hydrogenbank.

* Styrking av kapitalvirkemidlene i Grønt industriløft.

* Statlige lån til flere grønne prosjekter.

* Kartlegging av risiko og sårbarheter i globale forsyningslinjer.

20-doblet etterspørsel

Den ene milliarden i rent tilskudd som myndighetene har spyttet inn i private batteriinvesteringer de siste to årene, har vært med på å utløse 17 milliarder kroner i private investeringer, viste tallene Vestre la fram.

I tillegg har staten bidratt med ulike andre tiltak på vanlige markedsvilkår. Næringsministeren viste til beregninger på at etterspørselen etter batterier vil 20-dobles bare fram til 2030.

Målet er at produksjonen av battericeller i Norge skal øke effektiviteten fra 85 prosent til 95 prosent de neste årene. Tallet angir hvor mye av råvarene som ender som skrap. Og hver promille man kan hente inn, gir høyere inntekter.

– Norske batteriprodusenter har regnet ut hvis vi reduserer skrapet til 5 prosent, går vi fra midt på treet til best i klassen internasjonalt. Og da veier det alene opp for hele summen i skattesubsidiene til president Joe Biden, framholdt næringsminister Jan Christian Vestre.