Regjeringen blåser nytt liv i vindkraftmotstanden

– Galimatias, er Rødts Bjørnar Moxnes' dom over regjeringens planer.

Etter tre år med full stopp skal NVE igjen behandle søknader om å få bygge vindkraftverk rundt om i Norge. Beskjeden kom da olje- og energiminister Terje Aasland (Ap) la fram et tillegg til energimeldingen fredag. Der er målet å sikre nok kraft både til norsk industri og norske forbrukere og sikre klimamålene.

Konsesjonsstoppen kom etter at en rekke nye vindkraftanlegg dukket opp i naturområder rundt om i landet. Synet og lyden av vindmøllene og de store naturinngrepene fikk lokalbefolkningen til å protestere. Men siden planene var godkjent for lengst, var det ikke mulig for kommunene å sette ned foten, om de ville det.

– Kommunene må få bestemme

Nå vil regjeringen foreslå endringer i plan- og bygningsloven som vil gi kommunene mer innflytelse. Sammen med en ny produksjonsavgift, som skal gi vertskommunene flere inntekter fra vindkraften, håper Aasland det vil gi større lokal støtte til vindkraftanlegg.

– Det kan nok bli noen diskusjoner, men da er det viktig at det er de lokale myndighetene som bestemmer, istedenfor staten, i dette tilfellet, sier han.

Han mener det er kommunene som vet hvilke områder som er egnet til vindkraft.

– Det er kanskje kommunene som er best til å vurdere om dette er bra eller dårlig for miljøet og naturen og ikke minst landskapskvalitetene lokalt. Det er viktig at de tar den rollen ordentlig, kartlegger og gjør undersøkelser. Det vil foregå innenfor den ordinære arealplanleggingen. Da har kommunene ansvar også for å ivareta natur og biologisk mangfold, sier Aasland til NTB.

– Staten må gripe inn

Men miljøpartiene på Stortinget har ikke like stor tillit til at kommunene vil ta nok hensyn til naturen.

– Vi har sett mange eksempler på kommuner som ønsker å igangsette store inngrep i naturen. Da bør staten gripe inn, sier Lars Haltbrekken (SV).

– Vi kan ikke tillate nye store inngrep i naturen vår. Det må fundamentale endringer til før vi kan tillate nye utbygginger, og det må skje i allerede industrialiserte områder og i mindre skala. Man kan ikke bare la det være opp til kommunene.

MDGs Rasmus Hansson er krystallklar:

– På land er det plass til vindmøller i tettbygde strøk hvis folk vil ha det. I norsk natur er det ikke mer plass, sier han.

Begge peker på havvind som det store potensialet når Norge skal skaffe mer grønn energi.

Venstre mener det fortsatt er plass til noen flere vindmøller på land, også utenfor utbygde områder. Men også Ola Elvestuen advarer:

– Vi må ikke få en situasjon at bare en kommune er for, så er det greit. Kommunene skal ikke kunne gi tillatelser som bryter nasjonale og regionale verneverdier, sier han.

Økonomisk press?

Rødt er bekymret for at kommuner vil føre seg presset til å si ja fordi de kan få inntekter fra kraftutbyggingen.

– En del kommuner kan føle at man enten må si ja til vindmøller eller legge ned et sykehjem eller en grendeskole. Så hvor reell den kommunale handlefriheten blir, det er uvisst, sier Moxnes.

Naturvernforbundet mener regjeringen ikke har lært av tidligere feil i vindkraftutbyggingen.

– Det er en stor fare for at naturen taper når det nå skal behandles vindkraft basert på et utgått konsesjonssystem og i et raskere tempo, sier forbundets leder Truls Gulowsen.