Regjeringen åpner for å redusere satsing på biodrivstoff

– Hvis effekten ikke er positiv, må vi vurdere hva vi skal gjøre. Da må vi antakelig gå tilbake til Stortinget. Det aller viktigste er at man ikke kan forhandle bort en ansvarlig klimapolitikk, sier Helgesen til Aftenposten.

KrFs leder Knut Arild Hareide sier at biovedtaket “ligger der som en målsetting, men om det er mulig å få til, gjenstår å se”.

En ny SSB-rapport, laget på oppdrag fra Aftenposten og flere andre aviser, konkluderer med at regjeringens varslede bruk av mer såkalt konvensjonelt biodrivstoff vil øke verdens klimautslipp med flere titusen tonn CO2.

Økningen i de globale utslippene blir trolig på mellom 90.000 og 700.000 tonn CO2 i 2020. Dette tilsvarer utslippene fra mellom 29.000 og 238.000 personbiler, heter det i rapporten.

Forutsetningen er at regjeringen og støttepartienes mål om en kraftig økning i bruken av biodrivstoff blir nådd. Det uttalte formålet med satsingen er å kutte, ikke øke, utslippene av klimagasser.

Fossilt kan være bedre

Satsingen ble vedtatt etter påtrykk fra Venstre i budsjettforhandlingene i fjor. Håpet er å bruke mye såkalt avansert biodrivstoff, laget av avfall eller skogråstoff.

Men tilgangen på slikt drivstoff er begrenset. Satsingen innebærer derfor etter alt å dømme at "konvensjonelt" biodrivstoff – laget av matvekster – vil utgjøre 12 prosent av drivstoffet i veitrafikken i 2020.

Regjeringen mener den samlede satsingen på de to typene biodrivstoff vil senke utslippene både i Norge og globalt. Men klimaminister Vidar Helgesen (H) bekreftet i fjor overfor NTB at det konvensjonelle drivstoffet isolert sett kan øke de globale utslippene.

Det vil si at denne typen drivstoff i praksis kan ha høyere utslipp enn vanlig, fossil diesel og bensin.

– Det er gode grunner til å tro at det konvensjonelle biodrivstoffet som brukes i det europeiske markedet i dag, samlet sett har dårligere klimaeffekt enn fossilt drivstoff, sier Helgesen til NTB etter publiseringen av SSB-rapporten tirsdag.

Beregningene i rapporten bekrefter at mer konvensjonelt biodrivstoff i Norge gir økte globale utslipp. Årsaken er at økt norsk etterspørsel etter biodrivstoff fra EU kan føre til at matproduksjon flyttes til regnskogland. Her blir regnskog ofte hogget og torvmyrer drenert for å gjøre plass til jordbruk.

Dette kan skje til tross for at de norske utslippene isolert sett vil synke når bruken av biodrivstoff trappes opp.

Dyrere for bileierne

Helgesen understreker at biodrivstoff-satsingen samlet sett vil gi positiv klimaeffekt når effekten av det avanserte drivstoffet inkluderes. Dette var svært viktig for regjeringen i budsjettforhandlingene i fjor, framholder han.

Planen for opptrappingen av biodrivstoff-bruken skal ut på høring, og Helgesen åpner for at planen kan justeres etter høringsrunden.

Samtidig som konvensjonelt biodrivstoff trolig øker de globale klimautslippene, vil kostnadene for norske bileiere stige. I regjeringens dokumenter legges det til grunn en prisøkning på henholdsvis 7 og 4 kroner for avansert og konvensjonelt biodrivstoff, ifølge SSB-rapporten.

Den samlede merkostnaden for biodrivstoffsatsingen kan dermed bli på 3,2 milliarder kroner.

Å vite nøyaktig hvordan europeisk produksjon av biodrivstoff påvirker utslipp i regnskogland, er vanskelig. Noen forskere mener det er mulig å produsere konvensjonelt biodrivstoff i Europa uten slike negative konsekvenser.