Ranheim Aktivitetshall

Her kan du se presentasjonen av prosjektet fra magasinet Byggeindustrien

– Den første i Norge som er tilpasset dette, sier daglig leder Arne Kristian Fredriksen i Ranheim Idrettslag, til Byggeindustrien.

Han legger ikke skjul på at det har vært et skikkelig løft for et lokalt idrettslag, og mange kjenner kanskje best klubbens seniorlag i fotball, som er blitt en verdig konkurrent til Rosenborg i Trondheim. Men Ranheim IL er mer enn bare fotball, det er et allianseidrettslag som blant annet også har aktivitet innen allidrett, basketball, håndball, friidrett og sykkel.

Fint samarbeid

Vi møter Fredriksen sammen med Anders Reitan, som har vært entreprenøren Backe Trondheims prosjektleder.

Fredriksen er helt enig i at å bygge en slik hall til denne prisen har vært en stor og krevende oppgave for et lokalt idrettslag, men man har kommet seg godt gjennom det hele både når det gjelder selve byggingen og finansieringen.

– Vi er jo ikke profesjonelle på dette området, men heldigvis har entreprenøren vært både samarbeidsinnstilt og forståelsesfull, og bidratt på alle måter, ikke minst etter at prosjektet ble utvidet til at det også skulle være et anlegg tilpasset paraidrett, sier Fredriksen.

Anders Reitan forteller at Backe kom inn i prosjektet etter at man vant en pris- og designkonkurranse, og etter å ha gjennomført en samspillfase ble det skrevet en kontakt på totalentreprisen.

– Men etter at kontrakten var signert kom også paraidretten inn, og da ble det noe utfordrende å finne både plass og rom til dette i prosjektet samtidig som vi skulle ivareta alle funksjonene dette førte med seg. Noe vi synes vi har lyktes godt med, sier han, og får støtte fra Fredriksen.

Prosjektet vokste

Fredriksen forteller at planene skriver seg tilbake til omkring 2010. Man ønsket å dekke et voksende behov fra bydelen og idrettslaget, spesielt knyttet til håndballens behov for bedre plass.

– Bydelen var og er fortsatt i vekst, og det er også et generelt behov for flere idretts- og fritidsanlegg. Derfor måtte vi se lenger enn bare til en enkel treningshall, og vi så at om det skulle ha økonomisk bærekraft måtte vi gjøre mer ut av det. Og resultatet ble dagens hall, med 1,6 håndballflater, en aktivitetssal, to cageballbaner, garderobeanlegg, lager, kontorer samt en parkeringskjeller. Alt til en verdi av 140 millioner kroner, som burde dekke behovet fram til 2035, sier Fredriksen. Han kan for øvrig fortelle at med dette har idrettslaget anlegg som samlet er verd omkring 300 millioner.

Om bydelen vokser slik man forventer, gjør også idrettslaget det samme. I dag har de hele 3.200 medlemmer, men estimatet er at det skal være 5.500 i 2035.

Paraidrett

Underveis i prosessen kom paraidretten inn i prosjektet.

– Majoriteten av idrettsutøvere i bydelen er funksjonsfriske, men det er mange paraidrettsutøvere både her og omkring i området, derfor så vi det som naturlig at de også kunne få en plass i anlegget. Da måtte det gjøres en del tilpasninger underveis slik at det ble tilpasset utøvere med nedsatt funksjon. Backe har klart å internere dette etter behovene vi meldte inn på en utmerket måte. Backe har utvist en tålmodighet og kompetanse som er slik at vi ikke har kunnet gjennomføre prosjektet uten at de har sett hvilke behov og kompetanse som finnes hos en frivillig organisasjon og gitt sine bidrag til å avhjelpe. Det er ikke tvil om at Backe har tatt mye av belastningene på egne skuldre, sier han.

Også Reitan synes samarbeidet har fungert utmerket.

– Det ble en del utfordringer siden et idrettslag som ledes av frivillige ikke har samme apparat og kompetanse som en profesjonell aktør ville hatt. Derfor måtte vi som entreprenør stille opp og vise smidighet for å løse oppgavene, sier Reitan.

Bygget

Prosjektleder Reitan forteller at hallen er et stål- og sandwichbygg med stålplatetak. Man er tilkoblet fjernvarmesystemet i Trondheim, og hallen og aktivitetssalene blir varmet opp ved hjelp av luft- og fjernvarme.

De øvrige delene av bygget har gulvvarme, mens kontordelen har elektriske ovner for å kunne gi mer individuell styring. Adgangskontroll, lys, varme og så videre styres over SD-anlegg, og bygget har også fått tekniske rom som er svært rommelige med lett tilgang til utstyret. Foreløpig har man ikke noen energiløsninger i form av for eksempel solceller, men bygget er forberedt for å ta i bruk dette om man skulle ønske det senere.

– Det er også blitt et veldig tett bygg, vi har målinger på tetthet som ligger på 0,1. Det gjør behovet for oppvarming mindre, og det viser også at vi har gjort mye rett i byggingen, sier han.

Det er også lagt vekt på å finne løsninger som skal redusere behovet omkring drift og vedlikehold. Det er utstrakt bruk av gulvbelegg i garderober og gangarealer, mens det er lagt parkett i hallen. Det er noe som vil gi mindre friksjon når det brukes rullestoler, som er viktig for paraidretten.

– Dette er uten tvil ett av de beste prosjektene jeg har vært med på. Riktignok har jeg ikke bygget idrettshaller tidligere, men det har vært mye av både barnehager og skoler, og jeg er gjerne med på slike samfunnsnyttige prosjekt, sier Reitan.

Det er også egne kontorlokaler, tilpassede garderober, verksted og godt med lagerplass. Det vil være mulig å kjøre kurs og opplæring på dagtid, det plass for lagring av mye utstyr, som ofte er plasskrevende – og det er mulighet for å utføre reparasjoner og vedlikehold på stedet.

Krevende i bunnen

Grunnforholdene under hallen viste seg å gi utfordringer.

– Grunnen består egentlig av forurenset fyllmasse fra gamle Ranheim papirfabrikk, og måtte kjøres til godkjent deponi for sortering og vasking. Vi er dessuten på kote 0, og måtte sette en vanntett spunt som vi valgte å la bli stående. Det var også nødvendig med en del dreneringstiltak og vi måtte lage kummer med pumper for å ta unna vann. Totalt snakker vi nok om en ekstra kostnad på 15 til 20 millioner kroner ved dette og behandling av masse, sier Fredriksen.

Aktivitetshallen vil nå være et referansebygg med tanke på hvordan idrettsanlegg bør eller kan bygges fremover, og vil bli en målestokk for en rekke faktorer både når det gjelder løsninger for konstruksjon, bygging sammen med drift og vedlikehold av nye anlegg.

Man kan kanskje undres over at et idrettslag kan gjennomføre en så krevende jobb også når det gjelder finansiering. Fredriksen forteller at bak dette ligger for det ene at laget har en sunn og god økonomi, og at man ville satse siden man så et behov.

– Vi har klart å få det til å gå opp når det gjelder driftsbudsjett. Til finansieringen har vi fått spillemidler, og støtte fra Trondheim kommune, slik at dette demper risikoen kraftig. Men uansett sitter vi med lån og kapitalutgifter som skal betjenes. Blant de inntektskildene som skal bidra til det kan også nevnes at vi har en stor parkeringskjeller, som også kan brukes av nabolaget, og dette kan bli en god bidragsyter, sier han.

Han legger til at når en idrettshall skal bygges i dag, kan det ikke finnes noen bedre kommune enn Trondheim med tanke på den støtten man har fått, også økonomisk.

– Uten at Trondheim kommune hadde bidratt slik den har gjort hadde vi ikke klart å gjennomføre dette, sier han.