Vegdirektoratet bruker utrolig mye penger på konsulentbruk og det skulle bare mangle med de store oppgavene Vegvesenet nå har. Men det er på et område at vegdirektøren stadig får tilbakemeldinger fra sine folk om problemer når det gjelder konsulentbruken – og det er innen geofaget.
- Her må vi sammen finne løsninger, sa han til den lydhøre forsamlingen på Voksenåsen Hotell.
Mer kompetanse
- Vi må jobbe langt mer for å finne den rette samhandlingen. Vi må gjennomføre enda flere opplærings- og kompetansetiltak. Det er også viktig at vi får bedre avklaringer og at vi er enige om forventningene, sa Moe Gustavsen som også var opptatt av å styrke prosjektledelsen.
Han var ellers opptatt av å trekke rådgiverne inn på et enda tidligere tidspunkt enn hva som gjøres i dag.
- Det som ellers preger tilbakemeldingene er at det ikke er enkeltbedrifter i rådgiverbransjen eller geografiske områder som er problemet, men mer om enkeltpersoner som ikke alltid leverer kvalitet. Det er selvsagt viktig at bedriftene sørger for å følge opp dette slik at alle får den kompetansen som kreves for å gjøre oppgaver for vegvesenet, fremholdt han.
- Gjennomgående er det god kvalitet på det meste av de arbeidende som gjøres for oss, men vi må finne forbedringer hvor det er nødvendig. Vi ser også at mange bedrifter bruker unge medarbeidere med for svak kompetanse til for store oppgaver. Det må det bli slutt på. Dette er ikke noen kritikk mot enkeltpersoner, men mot systemet - svake ledd må lukes vekk, uttalte han.
- Ellers ser vi også en rekke tilfeller hvor rådgivere sliter med tidsfrister. Noen har også problemer med å levere i henhold til kontrakt. Det kan også skyldes måten kontrakter er utformet på. Det sitter ansvar på flere sider av bordet, og jeg skal love at dette skal vi også følge opp internt, sa Moe Gustavsen som også var opptatt av at det som planlegges virkelig er byggbart. Det er det ikke alltid
Rådgiverne er viktige
Vegdirektøren var veldig fornøyd med å bli invitert til Høstmøtet til RIF. Rådgiverne er veldig viktig for Vegvesenet, og det å kunne tale direkte i en slik forsamling satte han veldig pris på. Han uttrykte også glede over at RIF er så godt synlig i samfunnsdebatten.
- Dette treffer også politikerne, og det er viktig.
Store oppgaver i vente
Det er spesielt to store oppgaver byggenæringen og myndighetene nå står overfor.
- Det er å makte å gjennomføre alle de store planleggings- og prosjekteringsoppgavene som kommer de neste årene med god nok kvalitet samtidig som vi må redusere tidsbruken. Vi må lære oss til å arbeide mer rasjonelt, sa han.
- Da vi jobbet med den siste transportplanen var det kommet nye forutsetninger i forhold til de utfordringer vi har sett tidligere. Det viktigste er kanskje den veldige befolkningsendringen vi har i Norge. Det er en meget sterk vekst i befolkningen, ikke minst i byene. Arbeidskraftsinnvandringen er nå kommet opp i 50 000 mennesker i året. I 2005 var tilsvarende tall 20 000 mennesker. Vi har 650 000 over 67 år – i 2040 vil det være det dobbelte. Nesten all vekst kommer i byene. Dette skaper store utfordringer når det gjelder transport i og rundt byene. Dette gjelder også forhold som går på universell utforming . Dagens eldre er kravfulle, men bare vent til hva som skjer om 15 – 20 år. Dagens pensjonister er snille i forhold til det vil vi være, sa Moe Gustavsen.
Stadig mer transport
- Vi har vært gjennom en enorm økonomisk vekst i Norge. Dette betyr mer varetransport og mer transport også ellers. Skal vi ha levende byer må ha forretningene få varer. Økt befolkning betyr mer transport. Ellers vil globaliseringen fortsetter. Men vi må ta hensyn til miljø og klima. Dette betyr at den siste NTP er en historisk opptrapping ikke minst i byene.
Bare siden vi la frem den forrige NTP-meldingen har det skjedd en veldig endring.
- Nå kommer helt nye krav til fremkommelighet, kollektivtrafikk, fotgjengere, sykling mv. Dette krever en ny måte å tenke og planlegge på. Dette betyr også nye kompetansefelt for rådgiverne. De må kunne mer om byer og byenes utvikling. Det må de for at byene skal kunne utvikle seg. Og noe av det aller viktigste er hvordan man løser infrastrukturen. Jeg har en nesegrus beundring for dem som planla og bygget ut T-banenettet i Oslo. De som så verdien av å bygge ut Holmenkollbanen i sin tid hadde et langsiktig perspektiv – og de nådde målet. Se på Bybanen i Bergen. Noen hevder at det har vært mye billigere å satse på buss, men se hvor strukturelt vellykket denne banen har vært for Bergen – utviklingen skjer langs Bybanen. Det skal brukes ufattelig mye penger på samferdsel de neste årene. Men skal vi få mest mulig igjen for disse pengene er det også viktig at vi bruker pengene rett, sa vegdirektøren som var glad for at det er så stor politisk enighet i Norge om at man skal satse på infrastruktur.
Det skal brukes mer penger på vei og bane i Norge enn i de andre nordiske land til sammen.
Signaler fra Regjeringen
De signalene som er kommet fra den nye regjeringen sier at det skal brukes enda mer penger på samferdsel enn hva den forrige regjering la opp til. Det kommer også strukturelle endringer.
- Men skal vi lykkes må det satses enda mer på effektiv planlegging og gjennomføring. Jeg er glad for at plansakene er flyttet fra Miljøverndepartementet til Kommunaldepartementet, sa vegdirektøren. Det er ikke for at vi skal legge mindre vekt på miljøhensynene, men det er viktig at vi får en bedre balanse mellom de ulike hensyn. Han var også fornøyd med at Kystverket ble flyttet fra Fiskeridepartementet til Samferdselsdepartementet. Det må være en overordnet oppgave å få mer gods over på kjøl. Vegdirektøren pekte også på hvor viktig det er nå å få en sikker og god godsanalyse.
Nytt utbyggingsselskap for vei
Vegdirektøren ønsket et slikt nytt utbyggingsselskap velkommen. Et slikt selskap kan overta utbyggings- drifts- og finansieringsansvaret for store samferdselsprosjekter. Det ligger også i kortene at eksisterende prosjekter kan overdras til selskapet.
- Det er selvsagt mye som må avklares, men dette selskapet blir viktig i fremtiden. Der det er mest å hente er når det gjelder planlegging og finansiering. Når det gjelder gjennomføring av store prosjekter er vi blitt veldig gode, men også her har vi mer å hente, sa han.
- Vi har lært mye av OPS–prosjektene. Men et bedre finansieringsopplegg er alfa og omega for et slikt selskap. Har vi en sikker finansiering i bunn kan vi også planlegge for lengre strekninger – og det gir mer fart. Nå er det mye som må avklares i forhold til både lover og regler for et slikt selskap, men vi i vegvesenet stiller oss positive, sa han.
- Det er også grunnlag for nye OPS-prosjekter. Men da må det planlegges flere prosjekter slik at bedriftene ute har tro på dette. Da får vi konkurranse, fortsatte vegdirektøren som advarte mot at man valgte de mest komplekse prosjektene til OPS.
Han var mer usikker på hva den nye regjeringen legger opp til når de gjelder den nye Vegtrafikktilsynet.
- Når det gjelder bompenger, har den nye regjeringen markert seg. Det skal bli færre bommer, men når det gjelder bypakkene er bompenger fortsatt aktuelle. Det er ligger også mange vedtatte bompengeprosjekter som allerede er vedtatt, og de er det sikkert ikke så enkelt å reversere.
- Ellers har vi selvsagt merket oss at jernbanen skal gjennom en omfattende reform, sa vegdirektøren.
Stor bruker av rådgivere
Han kom også inn på behovet for effektivisering av planprosessen.
- Det jobbes mye med dette i Vegvesenet, men dette er også en sak som også i aller høyeste grad berører rådgiverne. Vi har merket oss at den nye regjeringen i sterkere grad enn før vil bruke statlig plan når det gjelder veiprosjekter. Dette kan være nyttig, men man må se hvert prosjekt for seg.
- Ellers er Vegvesenet er storbruker av rådgivertjenester. Vi kjøper i dag mer enn det vi produserer selv, sa han.
- Når det gjelder å planlegge veiprosjekter brukte vi i 2012 hele 496 812 000 kroner på rådgivere mot 384 446 000 kroner året før. Andelen konsulentbruk økte til 62,87 % fra 56.64%.
På prosjektledelse og oppfølging viser tilsvarende tall 618 092 000 kroner mot 559 567 000 kroner. Andelen konsulentbruk var 44,36 % mot 40,65 %.
Utarbeidelse av konkurransegrunnlag viser tilsvarende tall 668 163 000 kroner mot 518 175 000 kroner. Andelen konsulentbruk var 75,10 % som i 2011.
Geoteknikk og lab viser tall på 299 758 000 kroner mot 239 965 000 kroner. Andelen konsulent var 55,93% mot 49,81%.
Totalt viser tallene 2 082 832 000 kroner i 2012 mot 1 702 153 000 kroner i 2011.
Dette betyr at Statens vegvesen er en veldig viktig oppdragsgiver for rådgiverne i Norge, sa vegdirektøren avslutningsvis.
