For lav prosjektmodenhet og manglende erfaringer med prosessanlegg trekkes frem som årsaker til at Oslos vannprosjekt har gått på enda en milliardssprekk. Mens bufferen krymper, stiger avgiftene for hovedstadens innbyggere.
En 19 kilometer lang råvannstunnel mellom Holsfjorden og Huseby, og inntaksstasjon for råvann ved Holsfjorden.
Et vannbehandlingsanlegg under Husebyskogen stort nok til å forsyne hele Oslo.
11 kilometer lange rentvannstunneler mellom Huseby og Stubberud, tre kilometer med rentvannstunnel mellom Oset og Disen, og beredskapslager for drikkevann ved Lutvann.
Prosjektets styringsramme på 26,7 milliarder kroner, mens prosjektets øvre kostnadsramme er på 30,4 milliarder.
Onsdag varslet byråd for miljø og samferdsel Marit Vea (V) bystyret i Oslo at kommunens store vannforsyningsprosjekt må bruke 2,8 milliarder kroner av usikkerhetsavsetningen.
Den gjeldende styringsrammen er på 26,567 milliarder, mens den øvre kostnadsrammen er satt til 30,217 milliarder.
Annonse
Med 2,8 milliarder kroner i økte kostnader, vil prislappen ende på nesten 29,4 milliarder. Da vil det gjenstå 854 millioner kroner av usikkerhetsavsetningen, som er differansen mellom styrings- og kostnadsrammen.
Vann- og avløpsetatens ønske om 2,8 milliarder er 155 millioner lavere enn hva konsulentselskapet Holte Consulting anbefaler utløst fra usikkerhetsavsetningen i sin usikkerhetsanalyse for prosjektet.
Vannbehandlingsanlegget som øker
Det er vannbehandlingsanlegget på Huseby som først og fremst skaper økonomitrøbbel for prosjektet.
«Mens de øvrige delprosjektene i ny vannforsyning i hovedsak ligger an til å bli gjennomført innenfor gjeldende budsjett, er det kostnadene til vannbehandlingsanlegget (anlegget som renser råvannet fra Holsfjorden til drikkevannskvalitet før det blir sendt ut til befolkningen) som har blitt vesentlig høyere», skriver Marit Vea i sin orientering til byrådet.
Ifølge Vea har etaten pekt på at kostnadene ble undervurdert i forprosjektet for dette delprosjektet.
«At det nå må brukes store deler av reserven som er satt av til prosjektet, er noe vi svært gjerne skulle vært foruten. Jeg vil se på hvorfor svakhetene i forprosjektet ikke ble avdekket tidligere, og om det her ligger lærdommer vi bør ta med i videre arbeid med store investeringsprosjekter. Jeg har imidlertid ikke indikasjoner på at kostnader er økt som følge av etatens styring av prosjektet», skriver Vea videre og viser til at styringen får gode vurderinger i usikkerhetsanalysen til Holte Consulting.
Byggeindustrien har spurt Vann- og avløpsetaten om hva som er de konkrete årsakene til at vannbehandlingsanlegget blir dyrere enn de først trodde.
– Tilsvarende prosessanlegg har aldri blitt bygget i Norge tidligere, noe som betyr at det er lite erfaringer og erfaringspriser å benytte i estimering og usikkerhetsvurderinger. For lav prosjektmodenhet som grunnlag for kostnadsestimering og usikkerhetsvurderinger har medført at kostnadsestimatet fra forprosjektet ikke gjenspeiler de faktiske byggekostnadene slik vi nå vurderer dem. Nå er omfang og løsninger for vannbehandlingsanlegget kjent og kostnadsestimatene er basert på et forpliktende tilbud fra leverandør, skriver vann- og avløpsdirektør Anna Maria Aursund i en epost til Byggeindustrien.
Marit Kristine Vea (V).Foto: Terje Pedersen / NTB
Mener kostnadsrammen vil holde
Vann- og avløpsdirektøren mener en buffer på 854 millioner som nå gjestår vil være tilstrekkelig for prosjektet ut prosjektperioden.
– Vi bygger norgeshistoriens største vannbehandlingsanlegg i store fjellhaller under bakken. Vannbehandlingsanlegget er den mest komplekse delen av prosjektet som det dermed har vært mest utfordrende å estimere kostnadene på. Selv om arbeidene med prosjektet vil foregå ut året 2027, er kostnadene nå godt kartlagt, og risikoene med størst potensial for kostnadsøkning er tilbakelagt. Resterende risiko for kostnadsøkning er nå betydelig redusert. Den kunnskapen vi har i dag tilsier ikke ytterligere kostnadsøkninger som utfordrer kostnadsrammen, ifølge Aursund.
Dyrere avgifter
Kostnadsøkningen vil gi høyere vann- og avløpsgebyr for Oslos innbyggere. VAV har i en pressemelding oppgitt at økningen på 2,8 milliarder isolert sett vil bety en merkostnad på 380 kroner for en gjennomsnittlig bolig i Oslo på 89 kvadratmeter.
– Hvor mye vil økningen bli totalt for den samme gjennomsnittsboligen når hele prislappen på 30,2 milliarder er med i regnestykket?
– VA-gebyrene beregnes ut fra styringsrammen. Ut fra den foreslåtte styringsrammen vil en årlig kostnad for en bolig på 89 kvadratmeter utgjøre totalt 3.983 kroner i 2028, inkludert de 380 kronene. Etter 2028 vil gebyrkostnadene knyttet til prosjektet gå gradvis ned. Dersom rentenivået går ned vil dette påvirke gebyrkostnaden, svarer Anna Maria Aursund.
Vannbehandlingsanlegget skal rense vann fra den nye reservevannkilden, Holsfjorden. Hele reservevannforsyningen skal stå klart innen 2028.Foto: Helle Mjøs, Vann- og avløpsetaten i Oslo
Byråden: – Alvorlig
Byggeindustrien har ikke lykkes med å få et intervju med byråd Marit Vea onsdag, men vi har via presseavdelingen spurt om hun er trygg på at prosjektet vil holde seg innenfor den øvre kostnadsrammen.
– Vann- og avløpsetaten har bedt om å få bruke et betydelig beløp innenfor usikkerhetsreserven som er satt av i prosjektet. Prosjektet ligger likevel an til å bli ferdigstilt innenfor kostnadsrammen som bystyret har fastsatt, svarer hun i en e-post og peker på at Ny vannforsyning Oslo er et nødvendig prosjekt for hovedstaden.
– Men det skal ikke koste en krone mer enn det må. Økte kostnader er alvorlig fordi det er Oslos befolkning som må ta regningen. Prosjektet er gjenstand for tett oppfølging og kostnadskontroll. Jeg skal nå gå gjennom det etaten ber om, før byrådet behandler saken, skriver Vea til Byggeindustrien.
