Det var brede glis og kakeservering da toppsjefene hos AF, Skanska og Veidekke fikk utlevert symbolske nøkkelkort av Statsbygg-direktør Harald V. Nikolaisen etter å ha vunnet de tre første store entreprisekontraktene i regjeringskvartalet.
Skanska skal rehabilitere Høyblokken for 1.050 millioner kroner, Veidekke skal bygge kjeller under hele kvartalet for 1.200 millioner kroner, mens AF Gruppen skal bygge energiforsyning for 550 millioner kroner.
Mest av alt gleder de tre entreprenørene seg til å komme tidlig inn i prosessen gjennom samspillspillmodellen som er valgt.
– Det å legge opp til en samspillskontrakt som Statsbygg gjør her, skaper veldig gode forutsetninger for å kunne gjennomføre prosjektet sammen med høy verdi for både kunden, kundenes kunder og for entreprenørene. Nå er forutsetningene for å lykkes lagt, og nå gjelder det å sørge for at vårt og Statsbyggs team klarer å gjøre dette samspillet til en suksess, sier Veidekkes konsernsjef, Jimmy Bengtsson.
Men til tross for at Veidekke, AF og Skanska nå er kontrahert, er byggestart avhengig av Stortingets godkjenning.
Det er ikke forventet byggestart før om to år, men likevel er Jimmy Bengtsson ikke i tvil om at de vil sette full styrke på prosjektet fra dag én.
– Ja, nå går vi inn med 100 prosent for vår del. Det er fullt øs, som vi sier på svensk.
(Teksten fortsetter under videoen.)
Symbolsk for Skanska
Også i Skanska og AF lover de «fullt øs» i regjeringskvartalprosjetket fremover.
– Dette er en stor og viktig kontrakt for oss. Det å kunne være med å gjenoppreise regjeringskvartalet er spesielt, og så har jo prosjektet litt ekstra symbolsk verdi for vår del, i og med at vi har en lang historie med oss når det gjelder Høyblokka. Vi var med å bygge den, vi har rehabilitert den og vi har bygd på de to siste etasjene på toppen. Nå gleder vi oss til å gjøre en ny jobb i dette viktige prosjektet, sier konsernsjef i Skanska Norge, Ståle Rød.
Han er overbevist om at samspillsformen vil være gunstig for både regjeringskvartalet, Statsbygg og for entreprenørene.
– Dette er et veldig komplekst prosjekt, og vi har mange utfordringer vi skal løse. Jeg er helt overbevist om at de teamene som er satt på her, både fra Skanka, Veidekke, AF og Statsbyggs side, vil finne gode løsninger sammen, sier Rød.
Strategisk viktig
Konsernsjef i AF Gruppen, Morten Grongstad, sier prosjektene i og rundt regjeringskvartalet har vært strategisk viktig for entreprenørselskapet.
– Alt fra riveoppdrag til byggeoppdrag, har vært viktig for oss. Det er viktig å syngliggjøre at vi kan ta på oss store byggeprosjekter i sentrum, og at vi kan bli en god leverandør for Statsbygg. I tillegg er det veldig kjekt å se at vi blir valgt når formen er som den er. Her er det fokus på samspill, teamenes kvalitet, gjennomføringsevne og oppgaveforståelse. Det er ting som i min bok handler om å ha flinke folk og god kompetanse, sier Morten Grongstad.
Lavere konfliktnivå
Statsbygg-direktør Harald V. Nikolaisen var svært fornøyd med å kunne presentere de tre største norske entreprenørene som vinnere av de første store entreprisekontraktene i regjeringskvartalet.
Han er overbevist om at samspillsmodellen vil være positivt for regjeringskvartal-prosjektet.
– Samspill er viktig overalt, men kanskje særlig her som det er så store kontrakter og et så stort prosjekt. Vi er helt overbevist om at det å få inn entreprenørene tidlig, og å få brukt kompetansen deres til å klarlegge risikobildet før vi går til Stortinget med bevilgning, er helt vesentlig for få bedre løsninger og et lavere konfliktnivå, sier Harald V. Nikolaisen.
– Hvordan har dere vurdert entreprenørene?
– Vi har satt 40 prosent på oppgaveforståelse basert på intervjuet vi har hatt med entreprenørene, og så har vi satt 40 prosent på hvilket team og kompetanse de bringer inn i prosjektet. Bare 20 prosent av vurderingen har gått på pris, sier Nikolaisen.
Lavest mulig sluttkostnad
Han tror et lavere prisfokus i konkurransefasen, vil gi Statsbygg et billigere prosjekt når den endelige regningen kommer.
– Når vi har evaluert dette, så har vi valgt å tenke lavest mulig sluttkostnad og ikke nødvendigvis lavest mulig tilbudspris, sier Nikolaisen.
