Presenterte RIFs scenarierapport på RIFs høstwebinar

Thunes sto for åpningen av årets høstmøte til RIF, som i år blir arrangert digitalt.

– I løpet av dagen skal vi se på fremtidens bygg og anlegg i Norge, og hvordan vi kan bidra til en bærekraftig fremtid samt hvordan vil koronaen påvirke oss, sier Thunes.

Thunes viste også til RIFs nye scenarierapport, som ble lansert torsdag.

Han påpeker at formålet med scenarierapporten er å identifisere hva som kan komme til å dominere utviklingen i samfunnet fremover, og hvordan samfunnets bygg og infrastruktur kan møte fremtidens krav og behov.

– Ingen vet hvordan fremtiden ser ut, men de fire scenariene kan være med å hjelpe oss å løfte blikket også er fremover, og lage gode planer og strategier. Vi må selv organisere oss for sikre en god utvikling, sier Thunes.

RIFs rapport er ment å være et hjelpemiddel ved å bedre forstå hva som påvirker det som skjer i dag, og som da kan stille oss i stand til å ta bedre avgjørelser og sette i gang handling som kan imøtekomme de største usikkerhetene vi står overfor i årene fremover.

– Fremtidsscenariene som presenteres i denne rapporten, har derfor ikke som formål å spå fremtiden. Scenarienes verdi ligger ikke i om hvorvidt vi noen gang havner i det ene eller andre scenariet, skriver RIF i rapporten.

I rapporten kommer de inn på flere utviklingstrekk som påvirker den norske BAE-næringen, både nå og i årene som kommer.

Du kan følge RIFs høstwebinar her

«Fallende inntekter fra petroleumssektoren utfordrer både sysselsetting, norsk økonomisk handlingsrom og investeringer i norske bygg og infrastruktur. Befolkningsveksten er fallende, og en stadig større andel av befolkningen er eldre. Samtidig som byene vokser og krever utbygging og vedlikehold, står enkelte distrikter i fare for å bli fraflyttet. Gjennom internasjonale avtaler er Norge forpliktet til å redusere sine klimagassutslipp, og en ny generasjon setter økt press på politikerne og indirekte næringen for bygg og infrastruktur. Klimaendringer påvirker i tillegg den fysiske tilstanden til bygg og infrastruktur, og medfører et økende vedlikeholdsbehov – samtidig som etterslepet allerede er stort på flere områder. I tillegg har internasjonalisering og høy konkurranseintensitet bidratt til et stort prispress med lave driftsmarginer. Fremtiden er kompleks og usikker, samtidig som det er et stort behov for å avdekke forandringer i omgivelsene som kan påvirke bygg, anlegg- og eiendomsnæringen i årene fremover. Å forstå fremtiden er nødvendig for å utforme så gode, strategiske tiltak som mulig – for å imøtekomme endringene på en mer robust måte. En forutsetning for å kunne vurdere innsats, er imidlertid å tydeliggjøre hvilke behov og oppgaver som skal ivaretas av næringen nå og i fremtiden. Det krever at vi tillater oss å se på fremtiden med nye briller», skriver RIF i rapporten.

De peker konkret på fire scenarier:
* Parallellsamfunnet: «I 2040 er det god fysisk tilstand på bygg og infrastruktur i Norge tilknyttet privat eierskap. De som har råd, har gode private forsikringer og de opplever gode, private tjenester innen helse- og oppvekst. Samtidig er forskjellene i samfunnet sterkt økende, og det er synlige forskjeller mellom fattige og rike innbyggere. De offentlige tjenestene og byggene samt tilhørende infrastruktur forringes og er i hovedsak rettet mot de som ikke har råd til private tilbud. I dette scenariet opplever vi parallellsamfunnet.»

* Bærekraftsamfunnet. «I 2040 opplever innbyggerne en sømløs hverdag når de pendler og reiser, og når de har behov for offentlige tjenester. De er samtidig godt vant med å koordinere, tilpasse og gjennomføre ting selv, gjennom et godt tilrettelagt og sømløst system. Bygg og infrastruktur er utformet gjennom heldigitale og helhetlige prosjekter med egne klimaregnskaper – og Norge er på god vei til å nå målet om å bli et nullutslippssamfunn.»

* Krisesamfunnet. «I 2040 har staten lave skatteinntekter og ingen plan for samfunnets bygg og infrastruktur. Når en bro raser, iverksettes akutt planlegging basert på kortsiktig gevinst. For hva koster minst: å bygge opp broen, eller å flytte familier og arbeidsplasser som er avhengig av å benytte broen? Kritisk infrastruktur forvitrer og Norge har blitt et yndet mål for cyberkriminelle som hacker seg inn i kollektivtrafikk-, vann og avløpssystemer. Det norske samfunnet er stadig mer sårbart for terrorangrep som truer samfunnets verdier og folks liv og helse.»

* Digitalsamfunnet. «I 2040 eies alle data om norske bygg og infrastruktur av internasjonale gigantselskaper. Private aktører har også overtatt offentlig tjenesteforvaltning, samt bygg og eiendommer, noe som har gjort det både dyrere og vanskeligere å reise innenlands for innbyggerne. Det bygges knapt noe nytt i Norge, og fokus er i stedet på rehabilitering og ombruk av eksisterende bygg og infrastruktur – og utnyttelsen av digital teknologi. Arbeid og tjenester utføres i stor grad digitalt i hjemmene, og innbyggerne deler ut informasjon om sine liv til utenlandske plattformeiere – som har fremtiden i sine jernhender.»

Les rapporten her