- Potensielt kan 100 prosent av restbetongen gjenvinnes

Mapei Norge har fått støtte fra Innovasjon Norge til et prosjekt som skal utvikle gode løsninger for gjenvinning av restbetong og vann fra vaskeprosessen i betongproduksjonsprosessen. Det skal også forskes på om forurensende masser kan benyttes til masser i veifyllinger eller fullverdig tilslag i betongproduksjon.

– I tillegg skal vi i prosjektet se på muligheten for å effektivisere karbonopptaket i betongkonstruksjoner og demolerte betongkonstruksjoner, sier Dan Arve Juvik, Manager Concrete Industry i Mapei.

Støtte fra Innovasjon Norge

Mapei har fått fire millioner kroner i støtte fra Innovasjon Norge for et treårig prosjekt, men satser selv over 15 millioner kroner på dette området.

– Vi har gått forsiktig ut, men det er en voldsom interesse fra betong-, tilslags- og rivningsbransjen for å være med på dette prosjektet. Dette er virkelig noe som treffer næringen, sier han.

Juvik opplyser at gjenvinning av restbetong med denne teknologien skjer i flere deler av verden allerede.

– I California i USA, Japan og Australia er dette et stort marked allerede og produktene finnes allerede i Mapeis varesortiment. Prosjektet vil gå ut på å teste og dokumentere løsninger som allerede er tilgjengelig på markedet og utvikle industrielle prosesser tilpasset størrelsen på norske betongstasjoner, sier han.

Flere demonstrasjonsanlegg

Mapei vil umiddelbart koble seg opp mot mellom 5 og 10 betongstasjoner som skal etableres som demonstrasjonsanlegg i prosjektperioden.

– Partnere er ikke avklart, men det er naturlig at dette blir betongstasjoner i nærheten av de store byene. Det er viktig for Mapei at teknologien skal være tilgjengelig for hele bransjen og at det skal kreve små investeringer for å ta i bruk løsningene, sier han.

– Hvordan forklarer du teknologien?

– Vi lar restbetongen herde veldig raskt, det betyr at den går fra flytende til granulerte korn som kan benyttes som tilslag. Det gir en helt tørr og kontrollerbar prosess som tar noen minutter. Det er ikke «rocket science», men for norske forhold er nøkkelen å finne løsninger for prosessen uten omfattende manuelt arbeid, sier han.

Tidligere har restbetongen blitt delt opp i betongdeler og stein og slam har blitt vasket.

Forventer krav om gjenvinning av restbetong

Juvik mener at om denne eller andre løsninger benyttes, er potensialet til stede for å utnytte 100 prosent av restbetongen.

– Det er kun et tidsspørsmål før det kommer krav om at man må gjenvinne alt av restbetong og prosessvann. Det er veldig mange tusen kubikk betong som går til spille. Det viktigste er at vi løser denne utfordringen gjennom enkle og praktiske løsninger, sier han.

Han forteller at Mapei ser dette som et viktig marked for fremtiden.

– Om fem år blir all restbetong gjenvunnet, og vi har en klar målsetning om at vi skal omsette for 20 millioner kroner innen dette segmentet om 3-4 år, sier han.

Forurensede masser

Juvik opplyser til Byggeindustrien at den samme teknologien er kjernen når Mapei skal se på mulighetene for å gjenvinne forurenset masse enten som fullverdig betongtilslag eller som veifyllinger. Her kreves det et omfattende arbeid for å kunne dokumentere at de forurensende massene ikke lekker ut.

En tredje aspekt i prosjektet er at Mapeis forskningsressurser skal se nærmere på hvordan knuste betongmasser kan behandles for å optimalisere karbonatiseringen, altså evnen til å fange opp CO2.

– På dette området er det forsket mye på faktiske konstruksjoner, men ikke knuste masser. Betongens evne til å fange opp CO2 blir mer effektiv hvis den knuses og får en større overflate som gir større tilgang til oksygen. Vi har store vegprosjekter hvor knust granitt blir lagt i vegskjæringer. Her er det et stort potensial til alt fra støttemurer til terrengbehandling i store kommende infrastrukturprosjekter, sier han.