Har bestilt kartlegging av universell utforming på Stortinget

I november i fjor meldte NTB om konseptvalgutredningen sendt fra Statsbygg til Stortinget. Den illustrerer at alle konsepter innebærer høye kostnader, der selv nullalternativet har en samlet forventet kostnad på nærmere 1,9 milliarder kroner i nåverdi over analyseperioden.

På Stortinget er det utfordringer med universell utforming, ifølge Statsbygg, blant annet at tilkomsten via heissystemet ikke er godt tilrettelagt for rullestolbrukere. Det er lite plass for rullestolbrukere og personer med førerhund rundt bordene, skriver Statsbygg.

Av plan- og bygningslovens formålsparagraf fremgår følgende:

«Prinsippet om universell utforming skal ivaretas i planleggingen og kravene til det enkelte byggetiltak.»

I Statsbyggs forslag til arbeidsopplegg og estimat for universell utforming på Stortinget, som Byggeindustrien har fått innsyn i, skriver de at selve Stortingsbygningen er krevende fordi det er mange funksjoner som skal være brukbare for alle.

«Men det er jo også en rekke arbeidsrom, komiterom, møterom og saler osv. som er mer som ordinære arbeids- og publikumsarealer. Registrering her vil være tidkrevende på grunn av kompleksitet og på grunn av at den må gjøres når det ikke er representanter eller andre i de ulike delene av bygningen», skriver byggherren.

I tillegg skal graden av universell utforming kartlegges i kontorarealer i flere kvartaler, garasje, gangpassasjer og Wessels plass, ifølge brevet fra Statsbygg.

– Flere tiltak under utredning

Kommunikasjonsdirektør i Statsbygg, Hege Njaa Aschim, forteller at Stortinget har som målsetning å få mer av sin bygningsmasse universelt utformet.

– Deler av bygningsmassen er UU-tilpasset, mens andre arealer ikke er det. Det er blant annet identifisert begrenset dimensjonering på heiser, mangel på tilrettelagte toaletter i hver etasje, og dører til kontorer og møterom som ikke er i henhold til gjeldende krav. Nå er flere tiltak under utredning, blant annet vurderes tiltak for bedre UU-tilpasning og rehabilitering av tekniske anlegg, skriver Aschim i en e-post til Byggeindustrien.

Aschim henviser til Stortinget for spørsmål om andre tiltak.

– Bestilt en gjennomgang

Seksjonsleder for eiendomsforvaltning- og utvikling på Stortinget, Monika Tyvold, sier Stortingets uteområder og bygningsmasse spenner over et tidsrom fra 1866 til i dag.

– Endringer med henhold til universell utforming er utført i sammenheng med ombygginger, som enkeltstående tiltak og ved avdekkede behov. For å ha et godt grunnlag for det videre arbeidet, har Stortingets administrasjon bestilt en gjennomgang av Vista Utredning for å utføre en helhetlig kartlegging av bygningsmassen med henhold til universell utforming, sier Tyvold til Byggeindustrien.

Målet med dette er å fortsette det kontinuerlige arbeidet med å ivareta dages regelverk i bygningsmassen og Stortingets utearealer, ifølge Tyvold.

– Rapportene fra Vista Utredning forventes ferdigstilt om kort tid, og vil inneholde beskrivelse av avvik fra dagens forskrift, samt forslag til tiltak.

Ifølge Tyvold har ikke prosjektet med å gjøre Stortingets arealer mer universelt utformet en kostnadsramme foreløpig.

– Gjennomføring av tiltak, og finansiering av disse, vil bli nærmere behandlet med bakgrunn i rapportens funn, forteller hun.

Kostnadssprekk

I Statsbyggs konseptvalgutredning til Stortinget kommer to alternativer best ut. Begge konseptene har et prisanslag på rundt 1,6 milliarder kroner.

Før Stortinget skal stemme over planen i plenum, så skal Stortingets presidentskap gå inn for en plan i juni i år.

Sist gang Stortinget gjennomførte et byggeprosjekt ble kostnadene langt høyere enn planlagt, ifølge NTB, og Stortinget fikk kritikk for å selv være byggherre fremfor å benytte Statsbygg. Prosjektet handlet om å pusse opp nabogården til Stortinget, der mange av kontorene ligger, og bygging av en ny og lang tunnel inn til garasjen.

I utgangspunktet var det anslått at prosjektet ville koste 1,1 milliarder kroner, men prislappen endte på over 2,1 milliarder kroner.