Plan- og bygningsetaten om stengt byggeplass i Oslo:Beboerne kan måtte flytte ut

Beboerne som allerede har flyttet inn i prosjektet, kan bli nødt til å flytte ut igjen, varsler Plan- og bygningsetaten (PBE) i en pressemelding denne uken.

Etaten har gitt pålegg om umiddelbar stans i arbeidene, og varslet i tillegg en tvangsmulkt på 500.000 kroner til de ansvarlige for byggeprosjektet Mariboes gate 14-16.

‒ Vi har stor sympati for beboerne som har flyttet inn i god tro i et bygg som kan være farlig for deres liv og helse. Det er klart at beboerne i de 16 leilighetene kommer i en svært vanskelig situasjon på grunn av denne saken. Likevel må hensynet til liv og helse gå foran, sier enhetsleder for tilsyn, Karin Remark Engebretsen.

Totalt 16 leiligheter med fellesarealer har tidligere fått midlertidig brukstillatelse i april, og PBE fikk 28. juni inn søknad om brukstillatelse for de resterende leilighetene i bygget, skriver etaten.

Når kommunen får søknad om en brukstillatelse, signerer samtidig ansvarlig søker for arbeidene på at bygget er ferdig, og at det er trygt å bruke.

‒ I denne saken har foretakene signert samsvarserklæring for at bygget er sikkert og klart til bruk allerede i april. Det er helt åpenbart at opplysningene vi har fått inn i de to søknadene om brukstillatelse er helt feil, og dermed har vi gitt brukstillatelse for de første leilighetene på feil grunnlag. Dette fremstår som en svært alvorlig sak, sier Engebretsen.

Påpeker flere feil

PBE har varslet tilbaketrekking av brukstillatelsen.

‒ Siden det er farlig å bo i bygget, har vi gitt en kort frist til 10. juli for å komme med uttalelser. Vi er kjent med at de ansvarlige har startet sikring av bygget, og vi håper for beboernes skyld at de ordner opp raskest mulig, sier enhetsleder for byggesak, Aleksander Stein Engvold.

Om beboerne må flytte ut, må avtalen mellom kjøper og selger løses privatrettslig, heter det i pressemeldingen.

Dette er Plan- og bygningsetatens liste over mangler som de mener må rettes opp:

• Brannvarslingsanlegget er koblet ut og røykdetektorer er tildekket.
• Sprinkelanlegg er ikke funksjonelt, ved at sprinkelhoder enten er tildekket eller det ikke er montert hoder.
• Rømningsveier hadde dører med nøkkellås, var oppstuvet eller hadde hindringer i seg.
• Rekkverk i rømningsvei var i flere etasjer for lavt, og hadde i flere tilfeller åpninger.
• Det var i hovedsak ikke plassert ut brannslukkeutstyr i boenhetene.
• Brannklassifiserte vinduer skal i utgangspunktet ikke kunne åpnes. Flere brannklassifiserte vinduer var mulig å åpne, og stod åpne på befaringen.
• Det er et krav at alle rom som skal brukes til såkalt «varig opphold» skal ha et vindu som er mulig å åpne. I en del av bygget hadde alle hybeldelene kun et brannklassifisert vindu som kunne åpnes.
• Det ble registrert flere åpne ventilasjonskanaler. Dette skal normalt være et lukket system, og må ha vært lite funksjonelt for leilighetene som er tatt i bruk.
• Generelt var flere rekkverk på balkonger for lave.

‒ Høy prioritet

I en epost til Byggeindustrien sier styreleder hos byggherre Brl M14 og daglig leder hos entreprenør Slottsbygg, Jens Peter Harbak, at han er forundret over myndighetenes karakteristikk av sikkerheten i bygget.

‒ Sikkerheten til beboerne har vært gitt høy prioritet og er ivaretatt fra første dag leilighetene er tatt i bruk. Både rømningsveier, brannslukking, detektorer og sprinkleranlegg har vært helt intakt. Mens byggearbeider pågår på dagtid har det midlertidig stått mindre mengder bygningsmateriell i små områder av gangarealet, som har blitt fjernet hver dag før arbeidstidens slutt. Dette er innenfor det som er helt vanlig ved pågående arbeider i et bygg med beboelse. Det har ikke vært registrert noen klage på byggevirksomhet eller på byggeplassen fra de innflyttede beboerne, fordi vi har stort fokus på å holde det ryddig og har egne ansatte som går rundt og rydder hele tiden. Det medfører riktighet at det har manglet plombering på enkelte branndører, men disse dørene kunne ikke låses og nøkkel var fjernet, i påvente av at vi skulle få levert plastdekslene som skulle monteres foran dørvrider. Altså var brannrømningsfunksjonen uinnskrenket, sier han.